Skriftlig spørsmål fra Marthe Hammer (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:390 (2025-2026)
Innlevert: 07.11.2025
Sendt: 10.11.2025
Besvart: 13.11.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Marthe Hammer (SV)

Spørsmål

Marthe Hammer (SV): Hva er proveny av å ikke gjennomføre regjeringens forslag til skatteletter for trinn 4 og 5?

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: I Prop. 1 LS (2025–2026) foreslår regjeringen å videreføre satsene i trinnskatten og justere innslagspunktene med forventet lønnsvekst på 4,0 pst. Siden satsene og innslagspunktene i trinnskatten foreslås uendret sammenlignet med referansesystemet for 2026, har endringene ingen provenyvirkning. Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder dermed ikke lettelser i trinn 4 og 5 i trinnskatten.
Regjeringen har imidlertid foreslått å redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet. I tillegg foreslås personfradraget økt med 5 660 kroner, som tilsvarer en reell økning på 1 535 kroner sammenlignet med referansesystemet.
Både trygdeavgift og trinnskatt beregnes med utgangspunkt i personinntekt, det vil si lønn, trygd og pensjon før fradrag. Jeg legger til grunn at spørsmålet omhandler marginalskatten på den delen av personinntekten som overstiger innslagspunktet for trinn 4. Denne kan holdes uendret sammenlignet med referansesystemet for 2026 ved å øke satsen i både trinn 4 og 5 med 0,1 prosentenhet, som gir ny sats i trinn 4 på 16,8 pst. og ny sats i trinn 5 på 17,8 pst. Endringene anslås å øke provenyet med 280 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Jeg gjør oppmerksom på at selv med en slik endring vil også personer som betaler trinnskatt i trinn 4 og 5, få redusert inntektsskatt som følge av regjeringens øvrige forslag til skatteopplegg. Det skyldes at disse personene typisk vil dra nytte av økt personfradrag og redusert trygdeavgift på den delen av personinntekten som er under innslagspunktet for trinn 4.
Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.