Skriftlig spørsmål fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:269 (2025-2026)
Innlevert: 28.10.2025
Sendt: 28.10.2025
Besvart: 05.11.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Stig Atle Abrahamsen (FrP)

Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Har statsråden satt seg inn i problemstillingen med at barn og unge med spiseforstyrrelser som skrives inn under foreldres fullmakt blir hentet av politiet for innleggelse og etter permisjonsopphold, og vil statsråden finne en bedre løsning som ivaretar unge pasienter på en mer verdig måte?

Begrunnelse

Når pasienter med alvorlige psykiske lidelser må legges inn ved tvang er det politiet som får oppgaven med å hente og bringe pasienten til behandlingsstedet.
Praksis har flere steder også vært at pasienten blir iført håndjern eller tilsvarende, og at man bringes ut av sitt hjem og inn til behandlingssted iført dette i fullt påsyn fra offentligheten.
Dette er en krevende oppgave for politiet som krever mye av deres ressurser, men først og fremst er dette et problem for verdigheten til psykisk syke pasienter som skal få et nødvendig helsemessig behandlingstilbud.
Mange beskriver dette som nedverdigende, uverdig og at man blir behandlet som en kriminell fordi man har en alvorlig psykisk lidelse.
Man kunne tidligere i høst lese i BA om hvordan pårørende til unge med alvorlige spiseforstyrrelser opplever dette: https://www.ba.no/mor-til-et-barn-med-spiseforstyrrelse-det-er-traumatisk-at-det-er-politiet-som-ma-hente-syke-barn-i-sine-hjem/o/5-8-3148851
For å kunne sikre pasientenes verdighet, og rett bruk av ressurser innen politiet og helse, kunne man hatt egne psykiatriambulanser hvor personalet har tilsvarende fullmakter som helsepersonell som arbeider med behandling under tvang i helsetjenestene våre.
Fremskrittspartiet har tatt til orde for egne psykiatriambulanser over lang tid, det er på høy tid vi finner en mer verdig måte å behandle mennesker med en alvorlig psykisk lidelse som krever behandling under tvang.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er kun politiet som lovlig kan utøve fysisk makt overfor mennesker utenfor institusjon. Å tvinge en annen person ut fra hjemmet sitt for å få gitt nødvendig helsehjelp faller dermed utenfor det helsepersonell på stedet har lov til å gjøre etter regelverket. Det er helsepersonellet som vurderer om og når det er behov for politiassistanse i slike situasjoner. I de tilfeller hvor en person må hentes med makt fra eget bosted, er det viktig at dette skjer så skånsomt som mulig og i mest mulig verdige former. Når det gjelder barn og unge under 18 år står det særskilt omtalt i rundskrivet Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid at «både den aktuelle situasjonen og barnets eventuelle psykiske lidelse [vil] spille inn i vurderingene av hvilke særlige hensyn som må tas for å ivareta kravene om nødvendighet, forsvarlighet og forholdsmessighet i oppgaveløsningen.
Særskilte hensyn gjør seg også gjeldende i situasjoner hvor helsetjenesten og politiet henter psykisk syke personer i bolig eller annet sted hvor barn i familien oppholder seg.»

Helsetjenestene har ansvar for å sikre forsvarlig transport av syke. Noen helseforetak har valgt å etablere egne psykiatriambulanser, mens de fleste benytter ordinære ambulanser til alle pasientgrupper. Uavhengig av hvilken løsning som velges, er det viktig at tilbudet er tilpasset behovene som kan oppstå i ulike situasjoner. I noen tilfeller har helsetjenesten behov for bistand fra politiet ved transport av personer med psykiske lidelser. Slik bistand kan for eksempel innebære å bringe personer til tvungen legeundersøkelse eller til innleggelse i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenen. De siste årene er det gjennomført flere tiltak regionalt og lokalt for å øke kompetansen og bedre samhandlingen mellom helsetjenesten og politiet om ivaretakelse av personer med akutt behov for psykisk helsehjelp. Det nevnte rundskrivet ble revidert av Helsedirektoratet og Politidirektoratet i 2023, med presiseringer av bl.a. ansvar og roller, bruk av fysisk makt utenfor institusjon og informasjonsutveksling og taushetsplikt. Det er utviklet et e-læringsprogram for å gjøre rundskrivet mer tilgjengelig og praktisk anvendbart for både helsepersonell og politi.