Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Kan statsråden belegge at den viktigste forskjellsdriveren mellom folk i Norge er at noen har jobb og andre står utenfor arbeidslivet, for eksempel som pensjonister eller uføre, og kan statsråden dokumentere påstanden sin om at den viktigste grunnen til økt i ulikhet i Norge er at færre står i jobb og for eksempel ikke at de rikeste eierne i Norge har økt sin formue og inntekt?

Begrunnelse

I Politisk kvarter på NRK radio 27. oktober, uttalte statsråden: "Det å stå utenfor jobb og å stå i jobb, er den viktigste forskjellsdriveren mellom folk i Norge."

Svar

Kjersti Stenseng: Det er flere måter å se på og måle den samlede utviklingen i ulikhet på, og det er ikke ett enkelt svar på hva som driver utviklingen. Dette er bredt omtalt i Nasjonalbudsjettets kapittel 6 om velferd, fordeling og ulikhet fra Finansdepartementet.

Temaet i politisk kvarter, der jeg kom med mine uttalelser, var inntektsutviklingen for familier med lave inntekter. Dette var altså ikke en debatt om ulikhetsutviklingen på mer overordnet nivå.

Jeg vil fastholde at det å få flest mulig i jobb er det viktigste grepet for å unngå lavinntekt. For personer i yrkesaktiv alder er det en nær sammenheng mellom det å stå utenfor arbeidslivet over flere år og lavinntekt. Tall fra SSB viser at i I perioden 2021–2023 hadde 47 prosent av husholdningene uten en yrkestilknyttet person vedvarende lavinntekt. Den tilsvarende prosenten for husholdninger med en yrkestilknyttet person i samme periode var fem prosent. Husholdninger uten en person i arbeid hadde dermed mer enn ni ganger større risiko for å ha vedvarende lavinntekt enn en husholdning med en person i arbeid samme periode.

Jeg viser også i denne sammenheng til at Lavlønnsutvalget (NOU 2024: 11) skrev følgende: «Utvalget finner ut fra tilgjengelige data at personer som er kun i jobb, i liten grad lever i husholdninger med lavinntekt i Norge. Omfanget av arbeidende med lavinntekt er lavt. Det er også understøttet av flere tidligere analyser, og understreker at lavinntekt primært må møtes med politikk knyttet til andre områder enn lønnsdannelsen, slik som tiltak for kompetansebygging og inkludering.»

Det viktigste tiltaket mot lavinntekt, er altså å få flere i jobb. Andre viktige grep for et samfunn med små forskjeller og for å bekjempe økonomiske problemer er gode velferdsordninger og rettferdige og omfordelende skatter.

Det å være i jobb er også viktig utover selve inntekten det gir. Det gir selvstendighet, frihet, mestring, sosial tilhørighet og fellesskap. At sysselsettingen er høy, er dessuten nødvendig for å sikre velferden og bærekraften i samfunnet.

Det skal lønne seg å jobbe, og det gjør det. Samtidig gir velferdsstaten trygghet og en inntekt man kan leve av, til de som ikke kan jobbe. Slik skal det fortsatt være.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar