Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:249 (2025-2026)
Innlevert: 26.10.2025
Sendt: 27.10.2025
Besvart: 04.11.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Klimaministeren påsto på Debatten på NRK den 23.10.25 at konsekvensene av klimaendringene ville være at verdens BNP ville bli 2,6% mindre enn dagens BNP i år 2100. Altså at verdens BNP ikke bare sto stille, men ville synke de neste 75 år.
Kan statsråden avklare bakgrunnen for denne påstanden og forklare mer detaljert hvordan den er kommet frem til, med tall og kilder som begrunnelse?

Begrunnelse

Noen mener klimaendringer vil føre til jordens undergang og at ingen kostnader dermed er for store for klimatiltak. Andre derimot at konsekvensene er vesentlig mer beskjedne.
IPCC har tidligere beregnet konsekvensene av klimaendringer, deriblant i 2018, hvor de beregnet konsekvensene for klimaendringer i 2100. Statsråden virker å være uenig i IPCC. Det er av interesse å høre hva dette baseres på.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Det er riktig at da jeg deltok i Debatten på NRK den 23.10.25, uttalte jeg meg feil om et tall hentet fra IPCC knyttet til kostnadene ved klimapolitikken. I debatten trekker programleder fram et estimat som min motdebattant har benyttet som argument for at konsekvensene av en oppvarming på 3 grader ikke er et stort problem for verden.

Tallet det vises til, er hentet fra en rapport fra FNs klimapanel fra 2018.[1] I rapporten gjengis forskningsresultater som tyder på at global BNP vil være 2,6 prosent lavere i 2100 enn den ellers ville vært, gitt en global oppvarming på 3,66 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det sentrale her er at det ikke er snakk om at global BNP vil være 2,6 prosent lavere enn i dag slik jeg sa.
Økonomisk forskning viser at dersom vi ikke reduserer temperaturøkningen vil dette gi et gjennomsnittlig tap i global BNP på 23 prosent innen 2100, sammenlignet med et scenario uten klimaendringer.[2]

Det tallet som ble brukt i Debatten, er basert på forskning som forelå i 2018. Det kommer stadig ny forskning knyttet til konsekvensene av klimaendringene. For eksempel skrev FNs klimapanel i sin sjette hovedrapport del 3[3] (om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler)
fra 2022 at de globale økonomiske fordelene ved å begrense oppvarmingen til 2 grader overstiger kostnadene ved å gjennomføre utslippsreduserende tiltak.

Disse analysene gir oss ingen fasit, og det er viktig å være klar over hva slike tall fanger opp, og hva de ikke sier noe om. Én ting er hva vi bruker penger på i økonomien vår. Dess mer ressurser vi må bruke på å tilpasse oss klimaendringene eller å bygge opp igjen infrastruktur etter ekstremværhendelser, dess mindre er tilgjengelig til å produsere varer og tjenester som vi ønsker. Dette kommer ikke nødvendigvis godt fram i et slikt BNP-regnestykke. Det vil også variere i hvilken grad modellanalyser tar hensyn til vippepunkter i naturen, og katastrofale hendelser som kan inntreffe med svært lav sannsynlighet.

Anslag på endringer i globalt (gjennomsnittlig) BNP er dessuten en mangelfull måte å beskrive konsekvenser av klimaendringer på. Klimaendringene vil påvirke land forskjellig. Klimaendringer som skjer i rike land med høyt BNP, kan bety relativt mye for et BNP-mål, mens konsekvenser i lavinntektsland med mange mennesker kan ha betydelig mindre effekt ved et slikt mål. Dette har vært en utfordring for IPCC siden panelet ble opprettet for mer enn 35 år siden. Panelet har i tråd med dette lagt stor vekt på å kunne beskrive virkningene av og sårbarhetene for klimaendringer også på andre måter enn ved BNP-anslag. Det er de fattigste – de som har bidratt minst til klimaendringene – som ofte vil rammes hardest. FNs klimapanel estimerer at om lag 3,5 milliarder mennesker lever i områder som gjør dem svært sårbare for klimaendringene. Når mange av disse blir hardt rammet av klimaendringene, slår det likevel i begrenset grad ut på global BNP. Det vil likefullt være katastrofalt for alle de som rammes.