Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:253 (2025-2026)
Innlevert: 26.10.2025
Sendt: 27.10.2025
Besvart: 04.11.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden bes oppgi hvilke tiltak regjeringen har kommet med for å avhjelpe næringslivet i Norge med de vedvarende høye strømprisene siden høsten 2021, liste alle tiltak og spesifisere hvor de gjelder geografisk, oppgi rammene for tiltakene, samt tilsvarende oppgi hvor store kostnadene for næringslivet har vært på strømkjøp fra 2020 til dd.?

Begrunnelse

Prisregion NO2 - Sør-Norge har siden høsten 2021 opplevd vedvarende høye strømpriser, høyere enn alle andre norske regioner. Store summer er betalt inn fra næringslivet for strøm, men tiltak og ordninger i retur fra regjeringen til næringslivet er av vesentlig mindre skala.
Det er av interesse å vite hvilke tiltak som er tilbudt næringslivet for å avhjelpe de høye strømprisene siden høsten 2021. Samt hvor store summer som er innbetalt i strømkostnader for næringslivet de siste 5 år, spesifisert på prisregioner om mulig.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Tilgang på ren og rimelig kraft er et viktig konkurransefortrinn for norsk industri, særlig for kraftintensive virksomheter. For næringslivet vet vi at forutsigbarhet er ønskelig, også på dette området.

Norge har et godt utgangspunkt med overskudd av fornybar kraft og et kraftsystem med stor reguleringsevne til å møte endringer i kraftforbruket. Regjeringen vil at kraftsystemet skal videreutvikles for å sikre rom for fortsatt vekst og verdiskaping i næringslivet. Regjeringen satser derfor både på vannkraft, solkraft, vindkraft på land og til havs, og fører en ambisiøs politikk for energieffektivisering. Samtidig skal kraftsystemet styrkes gjennom økt overføringskapasitet i strømnettet og arbeid med å øke tilgangen på fleksible energiløsninger.

De siste årene har kraftsituasjonen vært preget av store endringer og mye uro i energimarkedene. Regjeringen har derfor gjort flere tiltak for å avhjelpe næringslivet i hele landet. Siden dette også berører energiministerens ansvarsområde, har jeg innhentet innspill fra han.

Høsten 2022 lanserte regjeringen energitilskuddsordningen, som var en midlertidig ordning for bedrifter for å kompensere for ekstraordinære strømutgifter. Gjennom ordningen fikk bedriftene mulighet til å søke om tilskudd til ulike energitiltak. Regjeringen tildelte hele 2,8 mrd. kroner til ulike energitiltak i bedriftene gjennom ordningen.

Regjeringen har også iverksatt en ordning der flaskehalsinntekter benyttes til å redusere nettleien i områder med høye kraftpriser. Ordningen ble innført i 2022, og det er så langt utbetalt om lag 10 mrd. kroner til redusert nettleie. Dette har kommet både husholdninger og næringslivet til gode. I tillegg brukes flaskehalsinntekter som ikke går direkte til denne ordningen til å redusere tariffgrunnlaget i transmisjonsnettet, noe som også bidrar til lavere nettleie for sluttbrukere over hele landet.

Enova har flere støtteordninger rettet mot energitiltak i industri og næringsliv som bidrar til lavere energiutgifter. Enova har i perioden 01.01.2023 – 17.10.2025 gitt om lag 1,2 mrd. kroner i støtte til energikartlegging og energiforbedring av yrkesbygg. Det bidrar også til lavere energiutgifter for næringslivet.

Regjeringen gjorde i tillegg fra og med 2023 en endring i skattesystemet som tilrettela for et større tilbud av fastprisavtaler på kraft. Slik kan bedrifter i hele Norge sikre seg mot volatiliteten i spotmarkedet. Industrikraftunntaket i grunnrenteskatten innebærer at kraftprodusenter skattlegges basert på kontraktspris i stedet for spotpris, med vilkår om bestemte former for industriell bruk av kraften. Unntaket tilrettelegger for at kraftintensive industribedrifter kan inngå langsiktige industrikraftkontrakter med større volum, noe som gir forutsigbarhet rundt kraftkostnadene for kraftintensiv industri. Som en del av arbeidet med å tilrettelegge for økt forutsigbarhet og bedre fastprisavtaler for næringslivet har regjeringen fra og med inntektsåret 2024 senket kravet for minimum varighet på industrikraftavtalene fra syv til tre år. Dette har gjort regelverket mer fleksibelt for kraftkrevende industri.

Det er også innført unntak i grunnrenteskattene som legger til rette for fastprisavtaler og økt forutsigbarhet for bedrifter som ikke omfattes av industrikraftunntaket. Unntaket innebærer at kraftprodusentenes grunnrenteskattepliktige inntekt, for standardiserte fastprisavtaler på tre, fem eller sju år, baseres på prisen i fastprisavtalene i stedet for spotmarkedspris.

Regjeringen har også innført tiltak for lavere nettleie. Elavgiften ble redusert med 1,5 øre per kWh fra 1. januar 2022. Det ble i tillegg innført en særlig lav sats for januar til mars. Fra 1. oktober 2025 ble elavgiften redusert ytterligere, noe som gir et årlig avgiftskutt på om lag 3 mrd. kroner for folk og næringsliv i store deler av landet. I Prop. 1 LS (2025-2026) Skatter og avgifter 2026 foreslår regjeringen å redusere elavgiften videre med 4 mrd. kroner og gjeninnføre én felles sats i alle måneder.

Regjeringen har ikke samlet eller regionvis oversikt over næringslivets strømkostnader.