Line Marlene Haugen (FrP): Hvordan vurderer kunnskapsministeren at skolene i praksis skal håndtere situasjoner der en lærer må følge en elev ut av klasserommet etter fysisk inngripen, gitt at mange lærere står alene med store elevgrupper, og hvordan har regjeringen tenkt å sikre at både den urolige eleven og de øvrige elevene får et forsvarlig og tilrettelagt opplæringstilbud i slike situasjoner?
Begrunnelse
Stortinget har nylig vedtatt endringer i opplæringsloven og privatskoleloven som utvider læreres adgang til fysisk inngripen, blant annet når en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre. Intensjonen bak lovendringen er god – å gi lærere tydeligere handlingsrom til å sikre ro og trygghet i klasserommet. Men lovendringen reiser også en rekke praktiske og prinsipielle spørsmål som regjeringen foreløpig ikke har besvart.
I mange norske klasserom står én lærer alene med 20–30 elever. Dersom læreren må gripe inn fysisk og følge en elev ut, står læreren overfor et reelt dilemma: Skal læreren forlate klassen og etterlate 20–30 elever uten tilsyn, eller la den urolige eleven bli igjen uten oppfølging? I proposisjonen finner man ingen vurdering av hvordan slike situasjoner skal håndteres i praksis, eller hvordan skolene skal organiseres for å sikre trygghet og forsvarlighet for alle involverte.
Lovendringen forutsetter at det finnes ressurser og personell tilgjengelig for å håndtere elever som blir fulgt ut av klasserommet. Mange skoler har imidlertid ikke miljøarbeidere, sosiallærere eller annet støttepersonell som kan ta imot og følge opp disse elevene. Samtidig forventes det at læreren ivaretar undervisningen for resten av klassen, inkludert elever med særskilte behov og individuelle opplæringsplaner.
Regjeringen har heller ikke redegjort for hvordan denne lovendringen skal sees i sammenheng med skolens allerede store rekrutteringsutfordringer. Mange lærere opplever arbeidshverdagen som stadig mer krevende, og flere vurderer å forlate yrket. Da er det avgjørende at nye lovendringer ikke øker presset uten at det følger med tydelige retningslinjer, ressurser og støtte.
Fremskrittspartiets utdanningsfraksjon mener det er behov for en helhetlig strategi for elever med alvorlige atferdsutfordringer – ikke bare en utvidelse av lærernes handlingsrom. Regjeringen bør derfor redegjøre for hvordan skolene faktisk skal kunne oppfylle sitt lovpålagte mandat overfor alle elever, når de samtidig skal håndtere stadig mer krevende situasjoner med begrensede ressurser.