Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:185 (2025-2026)
Innlevert: 20.10.2025
Sendt: 21.10.2025
Besvart: 28.10.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Vil statsministeren klargjøre hvordan regjeringen vurderer Norges ansvar og risiko for medansvar for folkerettsbrudd i Palestina i lys av Oljefondets investeringer, og hvordan regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om å «følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina»?

Begrunnelse

Stortinget vedtok nylig et forslag som pålegger regjeringen å følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen, og å sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina. Bakgrunnen for vedtaket er den alvorlige humanitære situasjonen i Gaza og gjentatte advarsler fra FN-organer og menneskerettighetsorganisasjoner om mulige folkemordshandlinger og systematiske brudd på internasjonal humanitær rett.
Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har investeringer i selskaper som har levert materiell og tjenester til militære operasjoner i de okkuperte palestinske områdene. Dette reiser spørsmål om hvorvidt Norge, som eier av fondet, indirekte kan anses å bidra til folkerettsstridige handlinger.
Det er derfor behov for at regjeringen klargjør hvordan den vurderer Norges ansvar og risiko for medansvar etter internasjonal rett, og hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å etterleve Stortingets vedtak og sikre at norske investeringer ikke bidrar til okkupasjon, folkemord eller andre alvorlige brudd på internasjonal rett.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringen har vært prinsipiell og tydelig i sin kritikk av den israelske krigføringen i Gaza, som har påført sivilbefolkningen enorme lidelser. Brudd på folkeretten er uakseptabelt og må opphøre uansett hvem som begår dem. Det er svært positivt at Israel og Hamas nylig ble enige om første del av en våpenhvileavtale, i tråd med president Trumps 20-punktsplan. Dette gir håp om at de omfattende lidelsene kan ta slutt, selv om det fortsatt er store humanitære behov og veien mot en varig løsning er lang. Vi må heller ikke glemme Vestbredden – Israels okkupasjon må opphøre i alle delene av Palestina. Våpenhvileavtalen må følges opp med en varig politisk løsning basert på to-statsløsningen. Norge står klar til å bidra der vi kan for å sikre varig fred, sikkerhet og verdige liv for folk både i Israel og Palestina.

Regjeringen vurderer fortløpende hvilke forpliktelser Norge har etter folkemordkonvensjonen. Regjeringen offentliggjorde 4. juni 2024 en gjennomgang av Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen i lys av Den internasjonale domstols (ICJ) kjennelser av 26. januar og 28. mars 2024 i saken mellom Sør-Afrika og Israel. Regjeringen redegjorde der blant annet for forpliktelsen alle statsparter til folkemordkonvensjonen har påtatt seg for å forhindre folkemord. Graden av aktsomhet en stat skal utvise avhenger blant annet av statens nærhet til gjerningspersonene og evne til å effektivt påvirke deres handlinger. Gjennomgangen konkluderer med at Norge oppfyller sine forpliktelser til å forhindre folkemord etter folkemordkonvensjonen, blant annet gjennom påvirkningsarbeid i multilaterale fora og gjennom direkte kontakt med partene. For eksempel har Norge vært tydelig på at israelske myndigheters hindring av nødhjelp er uakseptabelt og tok i fjor initiativ i FNs generalforsamling til å be ICJ komme med en rådgivende uttalelse om Israels folkerettslige forpliktelser til å tillate og tilrettelegge for at FN, internasjonale organisasjoner og tredjestater kan levere livreddende nødhjelp og grunnleggende tjenester til den palestinske sivilbefolkningen.

Stortingets nylige vedtak kommer, som representanten påpeker, etter at flere FN-organer, menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale rettseksperter har advart om at Israels militære handlinger i Gaza kan utgjøre folkemordshandlinger og grove brudd på internasjonal humanitær rett. Dette er rapporter regjeringen har tatt på alvor og følger opp. Norge vurderes fremdeles å handle i tråd med de plikter som påhviler tredjestater etter folkemordkonvensjonen.

Terskelen for at Norge, som tredjeland, skal bli medansvarlig for folkerettsbrudd begått av Israel i Palestina er etter folkerettens regler om ansvar for folkerettsbrudd svært høy. ICJ har i rådgivende uttalelse 19. juli 2024 uttalt at tredjeland som Norge plikter å ikke anerkjenne Israels folkerettsstridige tilstedeværelse i Palestina som lovlig, og å avstå fra å gi støtte til videreføring av Israels tilstedeværelse. Regjeringen har vært tydelig på at okkupasjonen må ta slutt, og regjeringen vurderer at Norges politikk og praksis er i tråd med Norges ansvar etter folkeretten.

Når det gjelder Statens pensjonsfond utland, viser jeg til finansministerens svar på spørsmål 183 av 21. oktober fra representanten Hammer.