Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:184 (2025-2026)
Innlevert: 20.10.2025
Sendt: 21.10.2025
Besvart: 28.10.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvordan vurderer utenriksministeren Norges ansvar og risiko for medansvar for folkerettsbrudd i Palestina, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å følge opp Stortingets vedtak om å «følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina»?

Begrunnelse

Stortinget har nylig vedtatt et forslag som pålegger regjeringen å følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og å sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina. Dette vedtaket kommer etter at flere FN-organer, menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale rettseksperter har advart om at Israels militære handlinger i Gaza kan utgjøre folkemordshandlinger og grove brudd på internasjonal humanitær rett.
Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har investeringer i selskaper som leverer materiell og teknologi som benyttes i de okkuperte palestinske områdene. Dette reiser spørsmål om Norges folkerettslige ansvar, både som eier av fondet og som statspart til Folkemordkonvensjonen.
Som stat med et sterkt engasjement for internasjonal rett og menneskerettigheter har Norge et særlig ansvar for å sikre at våre økonomiske og politiske handlinger ikke bidrar til folkerettsstridige forhold. Det er derfor viktig at regjeringen klargjør hvordan den vurderer Norges internasjonalrettslige forpliktelser i lys av Oljefondets investeringer, og hvordan Stortingets vedtak konkret vil følges opp i utenriks- og menneskerettighetspolitikken.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen har vært prinsipiell og tydelig i sin kritikk av den israelske krigføringen i Gaza, som har påført sivilbefolkningen enorme lidelser. Brudd på folkeretten er uakseptabelt og må opphøre uansett hvem som begår dem. Det er svært positivt at Israel og Hamas nylig ble enige om første del av en våpenhvileavtale, i tråd med president Trumps 20-punktsplan. Dette gir håp om at de omfattende lidelsene kan ta slutt, selv om det fortsatt er store humanitære behov og veien mot en varig løsning er lang. Vi må heller ikke glemme Vestbredden – Israels okkupasjon må opphøre i alle delene av Palestina. Våpenhvileavtalen må følges opp med en varig politisk løsning basert på to-statsløsningen. Norge står klar til å bidra der vi kan for å sikre varig fred, sikkerhet og verdige liv for folk både i Israel og Palestina.

Regjeringen vurderer fortløpende hvilke forpliktelser Norge har etter folkemordkonvensjonen. Regjeringen offentliggjorde 4. juni 2024 en gjennomgang av Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen i lys av Den internasjonale domstols (ICJ) kjennelser av 26. januar og 28. mars 2024 i saken mellom Sør-Afrika og Israel. Regjeringen redegjorde der blant annet for forpliktelsen alle statsparter til folkemordkonvensjonen har påtatt seg for å forhindre folkemord. Graden av aktsomhet en stat skal utvise avhenger blant annet av statens nærhet til gjerningspersonene og evne til å effektivt påvirke deres handlinger. Gjennomgangen konkluderer med at Norge oppfyller sine forpliktelser til å forhindre folkemord etter folkemordkonvensjonen, blant annet gjennom påvirkningsarbeid i multilaterale fora og gjennom direkte kontakt med partene. For eksempel har Norge vært tydelig på at israelske myndigheters hindring av nødhjelp er uakseptabelt og tok i fjor initiativ i FNs generalforsamling til å be ICJ komme med en rådgivende uttalelse om Israels folkerettslige forpliktelser til å tillate og tilrettelegge for at FN, internasjonale organisasjoner og tredjestater kan levere livreddende nødhjelp og grunnleggende tjenester til den palestinske sivilbefolkningen.

Stortingets nylige vedtak kommer, som representanten påpeker, etter at flere FN-organer, menneskerettighetsorganisasjoner og internasjonale rettseksperter har advart om at Israels militære handlinger i Gaza kan utgjøre folkemordshandlinger og grove brudd på internasjonal humanitær rett. Dette er rapporter regjeringen har tatt på alvor og følger opp. Norge vurderes fremdeles å handle i tråd med de plikter som påhviler tredjestater etter folkemordkonvensjonen.

Terskelen for at Norge, som tredjeland, skal bli medansvarlig for folkerettsbrudd begått av Israel i Palestina er etter folkerettens regler om ansvar for folkerettsbrudd svært høy. ICJ har i rådgivende uttalelse 19. juli 2024 uttalt at tredjeland som Norge plikter å ikke anerkjenne Israels folkerettsstridige tilstedeværelse i Palestina som lovlig, og å avstå fra å gi støtte til videreføring av Israels tilstedeværelse. Regjeringen har vært tydelig på at okkupasjonen må ta slutt, og regjeringen vurderer at Norges politikk og praksis er i tråd med Norges ansvar etter folkeretten.

Når det gjelder Statens pensjonsfond utland, viser jeg til finansministerens svar på spørsmål 183 av 21. oktober fra representanten Hammer.