Skriftlig spørsmål fra Marthe Hammer (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:183 (2025-2026)
Innlevert: 20.10.2025
Sendt: 21.10.2025
Besvart: 29.10.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Marthe Hammer (SV)

Spørsmål

Marthe Hammer (SV): Kan finansministeren orientere om status for gjennomgangen av Statens pensjonsfond utlands investeringer i lys av de grove folkerettsbruddene som utspiller seg i palestinske områder, og hvordan han vil følge opp vedtaket i Stortinget om å følge opp Norges forpliktelser etter Folkemordkonvensjonen og sikre at Norge ikke risikerer medansvar for folkerettsbrudd i Palestina?

Begrunnelse

Finansminister Stoltenberg uttalte i VG 5. august 2025 at:

«Fondet skal ikke være investert i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten. Det gjelder også selskaper som medvirker til den ulovlige krigføringen i Gaza og den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden».

På denne bakgrunn er det avgjørende å få klarhet i hvordan fondet følger denne linjen i praksis. En slik gjennomgang må sikre at investeringer som bidrar til eller muliggjør okkupasjon og folkemord vurderes og eventuelt ekskluderes.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Etter retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (de etiske retningslinjene) skal fondet ikke være investert i selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove brudd på etiske normer. Det omfatter også selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for medvirkning til staters alvorlige brudd på folkeretten. Retningslinjene er fastsatt av Finansdepartementet. Etikkrådet følger opp retningslinjene og avgir tilrådinger til Norges Banks hovedstyre, som fatter beslutning i slike saker. Denne arbeidsdelingen har bred støtte i Stortinget.
I tillegg følger det av forvaltningsmandatet til Norges Bank at fondet skal forvaltes ansvarlig. Norges Bank har utformet forventninger til selskapene fondet er investert i, blant annet om at selskapene skal styres effektivt, respektere fondets eierrettigheter og ta hensyn til risiko knyttet til miljøet og samfunnet rundt seg. Banken har dialog med selskapene og stemmer på generalforsamlinger i tråd med sine uttrykte forventninger.
Både Etikkrådet og Norges Bank har i lang tid hatt stor oppmerksomhet knyttet til den ulovlige okkupasjonen av Palestina og den brutale krigføringen i Gaza, som omfatter en rekke brudd på folkeretten. Etikkrådet har i dialogen med Finansdepartementet orientert om hvordan rådet overvåker og vurderer slike selskaper, mens Norges Bank har orientert om hvordan banken har styrket eierskapsarbeidet og gjennomført særskilte gjennomganger av israelske selskaper og selskaper med tilknytning til konflikten.
Da det i august ble stilt spørsmål om fondet forvaltes som forutsatt som følge av fondets enkeltinvesteringer knyttet til konflikten, ble Norges Bank og Etikkrådet bedt om å gjennomgå fondets investeringer i israelske selskaper, arbeidet med retningslinjene og mandatet, og å vurdere eventuelle tiltak. I svarbrev 18. august beskrev Norges Bank og Etikkrådet ytterligere tiltak for å styrke arbeidet deres.
De første selskapene knyttet til Israels ulovlige okkupasjon av Vestbredden ble utelukket i 2009. I takt med at situasjonen har forverret seg og normbruddene er blitt grovere, har fondet trukket seg ut av flere selskaper. I dag er totalt 17 selskaper utelukket som følge av Israels krigføring og ulovlige okkupasjon, hvorav åtte etter den 7. oktober 2023. Disse utelukkelsene har skjedd på grunnlag av de etiske retningslinjene.
I tillegg har Norges Bank gjort nedsalg innenfor sitt mandat om å skape høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Banken har også forenklet forvaltningen av den israelske aksjebeholdningen ved å selge seg ut av alle selskapene utenfor referanseindeksen og avsluttet avtalene med de eksterne forvalterne. Alle disse tiltakene er begrunnet med økt aktsomhet.
Samlet har Norges Bank siden utgangen av 2023 og frem til slutten av august i år solgt seg ned fra 76 til 33 israelske selskaper. Dette omfatter både utelukkelser under de etiske retningslinjene og nedsalgene Norges Bank har foretatt innenfor sitt mandat.
Som del av gjennomgangen har Norges Bank også forsterket sitt øvrige arbeid med ansvarlig forvaltning. Banken har iverksatt skjerpede tiltak, blant annet gjennom styrking av analyseverktøy som brukes til å vurdere risiko, gjennomgang av rutiner og prosesser for behandling av tilrådinger fra Etikkrådet og vurdering av krav som stilles til eksterne forvaltere.
I tillegg styrker Etikkrådet sitt arbeid, gjennom systematisk og jevnlig gjennomgang av selskaper, bedre informasjonsdeling med banken og forsterket nyhetsovervåking.
Jeg redegjorde for rammeverket og oppfølgingen av dette i mine svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen henholdsvis 21. august, 2. september og 12. september. I brev 30. mai 2025 til FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, understreket jeg at regjeringen er trygg på at pensjonsfondets investeringer ikke bryter med Norges folkerettslige forpliktelser.
Jeg viser for øvrig til svar fra utenriksministeren på skriftlig spørsmål nr. 184 og fra statsministeren på skriftlig spørsmål 185 27. oktober 2025.