Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:168 (2025-2026)
Innlevert: 19.10.2025
Sendt: 20.10.2025
Besvart: 27.10.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Norske Skog AS er langt framme i det grønne skiftet, dette straffes de absurd nok for.
Vil statsråden ta initiativ til å omgjøre Miljødirektoratets vedtak, slik at Norske Skog fortsatt omfattes av kvotehandelssystemet, og sikre at norske bedrifter som går foran i klimaarbeidet ikke straffes økonomisk, alternativt utnytte andre mulighetsrom som for eksempel i CO2 forskriften §11 om å særskilt kompensere bedrifter som omfattes av 95% regelen?

Begrunnelse

Ifølge et nytt EU-direktiv skal bedrifter som er mer enn 95 prosent fossilfrie, miste retten til frikvoter for CO2-utslipp.
Norske Skog har redusert sine utslipp med opptil 99 prosent, og investert milliarder i klimavennlig teknologi. Gevinsten for dette er at Miljødirektoratet har besluttet å tilbakekalle Norske Skog Skogn AS og Norske Skog Saugbrugs AS sine tillatelser til kvotepliktige utslipp fra 2026, med den begrunnelse at anleggene ikke lenger omfattes av EUs klimakvotesystem. Norske Skog har påklaget vedtaket, og peker på at Miljødirektoratet bygger på en tolkning av klimakvoteforskriften § 1-3a som mangler klar hjemmel, og som i praksis straffer virksomheter som har gått foran i det grønne skiftet.
Ekskluderingen fra kvotesystemet vil kunne gi et årlig tap på om lag 120 millioner kroner – til sammen 600 millioner over fem år – og svekke konkurranseevnen mot europeiske konkurrenter som fortsatt er en del av kvotesystemet.
Det framstår som et paradoks at bedrifter som har gjennomført de største utslippskuttene nå blir straffet økonomisk, mens de som fortsatt bruker fossilt brensel forblir i kvoteordningen og får tildelt gratiskvoter.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norske Skog sin klagesak er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Det er dermed svært begrenset hva jeg kan si om denne saken.

Jeg ønsker at bedrifter som investerer i grønn omstilling, skal oppleve at de har gode og stabile rammevilkår. EU besluttet imidlertid i 2023 å innføre en ny regel som påvirker Norske Skog sine to produksjonsanlegg negativt. Fire andre norske anlegg blir også påvirket av den samme regelen. Regelen sier at kvotepliktige virksomheter skal tas ut av kvotesystemet fra og med 2026 hvis utslippene fra forbrenning av bærekraftig biomasse stod for mer enn 95 % av de totale utslippene fra virksomheten i årene 2019-2023. Dette er en innstramming fra tidligere regelverk, som ekskluderte virksomheter dersom de brant 100 % biomasse.

Virksomheter som tas ut av kvotesystemet, slipper å levere klimakvoter til oppgjør, men får heller ikke tildelt kvoter vederlagsfritt. EU har forklart at de gjør denne endringen for å unngå at virksomheter som forbrenner mye biomasse og får nulltelt disse utslippene, får overført store verdier i form av vederlagsfrie kvoter når virksomhetene ikke har kvotepliktige utslipp og dermed ikke trenger klimakvotene. Tildeling til virksomheter som ikke har utslipp, kan ha noen uheldige sider, da det er satt et tak på samlet antall vederlagsfrie kvoter i systemet. Den nye regelen som ekskluderer anlegg som forbrenner mye biomasse, vil bidra til at de vederlagsfrie kvotene blir mer jevnt fordelt til de sektorene som anses som utsatt for karbonlekkasje. At terskelverdien settes til akkurat 95 %, er ifølge Kommisjonen en avveining mellom fordeler og ulemper for virksomheter som blir værende i systemet. Da terskelen var 100 %, kunne anleggene spekulere i innblanding av små mengder fossilt brensel i produksjonen. Når det kreves minst 5 % fossilandel for at anlegget skal forbli kvotepliktig, vil det bli betydelige kvotekostnader for virksomheter som spekulerer i å forbrenne fossilt brensel for å bli værende i systemet. Ifølge Kommisjonen er denne terskelverdien tilstrekkelig høy til å fungere som et dis-insentiv mot å spekulere i innblanding av fossilt brensel.

Norge deltar i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen. Regelverket er harmonisert for å sikre likebehandling av virksomheter på tvers av land. De aktuelle endringene i klimakvoteregelverket ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i desember 2023. Endringen i kvoteregelverket gjelder derfor også for norske virksomheter, og Norge kan ikke se bort fra EU-regelverket når vi beregner tildelingen av vederlagsfrie kvoter til virksomheter i Norge. Dersom det finnes et handlingsrom i regelverket, vil regjeringen bruke det til fordel for norsk industri.

Jeg antar at representanten med «CO2-forskriften» sikter til forskrift om CO2-kompensasjon for industrien. CO2-kompensasjonsordningen er en regelstyrt ordning som – innenfor ESAs retningslinjer for statsstøtte – brukes til å kompensere visse virksomheter for økte kraftpriser som skyldes EUs klimakvotesystem. Norske Skog sine anlegg inngår i den norske CO2-kompensasjonsordningen. Forskriftens § 11 etablerer et krav om at virksomheter som mottar kompensasjon, skal bruke minst 40 prosent av den samlede kompensasjonen for årene 2024-2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak. Forskriften åpner for unntak fra kravet dersom virksomhetens fossile klimagassutslipp er under 1 000 tonn CO2-ekvivalenter for virksomhetens støtteberettigede produksjon og det ikke finnes relevante energieffektiviseringstiltak etter forskriftens § 12 bokstav a.