Skriftlig spørsmål fra Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:53 (2025-2026)
Innlevert: 07.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Frøya Skjold Sjursæther (MDG)

Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Ekstremværet “Amy” har rammet hardt, og det er registrert over 8 000 skader. Ekstremværet “Hans” og “Jakob” ødela store deler av infrastrukturen, henholdsvis på Sørøstlandet og Vestlandet i 2023 og 2024. Ekstremvær er dyrt, og det trengs store investeringer for å tilpasse Norge til en ny klimavirkelighet.
Hvilke nye grep vil regjeringen ta for å forberede Norge på mer nedbør og ekstremvær som følge av klimaendringene?

Begrunnelse

Klimakrisen gjør at ekstremværet vil bli hyppigere og kraftigere, også i Norge. Ekstremværet “Amy” har ført til store ødeleggelser både på Vestlandet, Østlandet og Sørlandet, og det er registrert over 8000 skader. Ekstremværet “Hans” i 2023 kostet 1,6 milliarder, og staten endte med å betale 500 millioner i erstatning som følge av “Hans” og ekstremværet “Jakob” i 2024. Det er dessuten en stor emosjonell og økonomisk belastning for enkeltmennesker når hus og lokalmiljø ødelegges.
Vi vet at klimakrisen vil føre til mer nedbør og ekstremvær, og områder i Norge med smale veier og lite intakt natur er ekstra sårbar. Ekstremvær er dyrt, og det trengs store investeringer for å tilpasse Norge til en ny klimavirkelighet.
Kilder:
Skader fra “Amy”: 8000 naturskader hittil registrert etter ekstremværet Amy - adressa.no
Kostnader fra “Hans”: https://www.tv2.no/direkte/utjl7/ekstremvaeret-hans/64da3f626e3b30d8a1a66170/skadene-etter-hans-oker-kostnadene-anslas-til-16-milliarder-sa-langt
Staten betalte 500 millioner etter “Hans” og "Jakob": Får 75 millionar etter uvêret «Jakob» – NRK Vestland.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Ekstremværet «Amy» har igjen minnet oss om hvor sårbare vi er i møte med et klima i endring. Vi må forvente mer ekstremvær i årene som kommer, og med det også flere alvorlige konsekvenser knyttet til flom, skred og overvann. Slike hendelser rammer både mennesker, lokalsamfunn og natur.
Det viktigste verden kan gjøre for å redusere klimaendringene, er å kutte utslipp. Norge har satt seg ambisiøse klimamål under Parisavtalen. Regjeringen har nylig lagt fram Klimastatus og -plan, som viser hvordan vi arbeider for å nå disse målene gjennom å forsterke klimapolitikken.
Samtidig må vi tilpasse oss klimaendringene. I stortingsmeldingene Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn og Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred foreslo regjeringen en rekke tiltak for å gjøre samfunnet mer robust og øke tryggheten for innbyggerne. Stortingsmeldingene synliggjør at klimatilpasning krever innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Vi er godt i gang med å følge opp begge stortingsmeldingene. Kapittel 5 i Regjeringens Klimastatus og -plan presenterer utfordringer, status og planer for arbeidet med klimatilpasning i og på tvers av ulike sektorer.
I flom- og skredmeldingen har regjeringen fremmet en rekke tiltak for å styrke forebygging av flom og skred. Forebygging omfatter både sikringstiltak og tiltak knyttet til kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling. I dette helhetlige arbeidet er ett av de nye grepene å styrke den nasjonale varslingstjenesten for flom og skred. God varsling bidrar til begrense skadeomfang ved hendelser. I årets budsjett Prop. 1 S (2025-2026) har vi fulgt opp med et forslag til økning på 25 millioner kroner til å forbedre Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) overvåkings- og varslingstjeneste. Regjeringen foreslår å bevilge totalt 782 millioner kroner utenom drift til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging. Dette er en økning på 97 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025.
Regjeringen foreslår også å øke tilskuddsordningen for klimatilpasning fra 6,4 mill. kroner 2025 til 11,4 mill. kroner i 2026. Tilskuddsordningen skal fremme arbeidet med klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner ved å bidra til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene rammer dem, og hvilke tiltak som må settes i verk for å møte klimaendringene.
Et viktig grep i klimatilpasningsmeldingen er et forbedret styringssystem som skal sikre at hensynet til et klima i endring vurderes og integreres systematisk i alle sektorer, og at arbeidet blir mer helhetlig og bedre samordnet. En viktig del av styringssystemet er at klimatilpasningsarbeidet og politikkutviklingen skal baseres på kunnskap om konsekvenser av klimaendringene og hva som er effektive tiltak. Regjeringen har derfor tatt flere grep for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Blant annet har Miljødirektoratet fått i oppdrag å utvikle en nasjonal klimasårbarhetsanalyse i samarbeid med relevante sektormyndigheter og aktører. Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe som skal gjennomgå klimatilpasninger og klimarobuste driftsformer i landbruket. Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg som skal utrede de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene og vurdere hvilke klimatilpasningstiltak som er mest effektive.