Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hvilken type behandling mener statsråden at ligger i begrepet “helhetlig, regionalt behandlingstilbud”, er det planlagt å innføre hormonbehandling i helseregionene og hvordan vil statsråden sørge for å utvikle fagmiljøene og behandlingstilbudet ved de regionale sentrene for kjønnsinkongruens?

Begrunnelse

I svaret fra 24. september på mitt spørsmål om dagens behandlingstilbud av personer med kjønnsinkongruens, vektlegger statsråden at det mangler tilstrekkelig kompetente fagmiljøer i de ulike helseregionene for å kunne utvide behandlingstilbudet utenfor Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK). Hvilken kompetanse som mangler, hva som hindrer helseregionene fra å starte opp hormonbehandling, samt hvordan behandlingstilbudet skal utvikles gjennom den neste stortingsperioden, hopper statsråden bukk over.
I Regjeringas handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) er to uttalte mål å sikre likeverdige offentlige tjenester for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens og å sikre et helhetlig regionalt behandlingstilbud for denne gruppa. Et av tiltakene i planen er nettopp å “ferdigstille helhetlig, regionalt behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens”. Hvilke konkrete behandlinger som inngår i et “helhetlig behandlingstilbud” er uklart.

Svar

Jan Christian Vestre: Det ligger til de regionale helseforetakenes ansvar å organisere og definere innholdet i behandlingstilbudet på de ulike nivåene i spesialisthelsetjenesten. I revidert oppdragsdokument for 2022 ble foretakene bedt om å avklare hva som skal være innholdet i regionale behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens. I tilbakemeldingene til departementet ble det vist til at aktuelle oppgaver vil være å støtte og veilede lokale DPS i utredning av pasientgruppen, herunder være med og drøfte pasienthenvisninger til Nasjonal behandlingstjeneste, bistå med utprøving av behandlingshjelpemidler, gi støtte og hjelp til å teste ut forskjellige kjønnsuttrykk, tilby individuelle samtaler og samtaler i gruppe (både pasienter og pårørende), og på sikt kunne tilby oppstart og oppfølging av hormonbehandling av voksne i samråd med den nasjonale behandlingstjenesten. Utvikling og spredning av kompetanse i regionene ble også omtalt som en aktuell oppgave for sentrene.
Det tar tid å bygge opp kunnskap og kompetanse på et lite fagfelt som har gjennomgått store endringer i pasientpopulasjonen i løpet av få år. FHI har uttalt at det foreløpig er svak evidens på de fleste områder av behandling for kjønnsinkongruens, strengt vitenskapelig vurdert. Årsak er manglende sammenlikningsgruppe, selektiv studiedeltakelse og kort oppfølgningstid. Sikker dokumentasjon ligger et stykke frem i tid. Dette er i tråd med funnene i rapporten om pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens fra Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten, hvor departementet har fulgt opp anbefalingene med bl.a. oppdrag til helseforetakene.
At behandlingen i helseregionene skal være helhetlig innebærer at all helsehjelp utenom det som krever høyspesialisert behandling ved den nasjonale behandlingstjenesten, skal tilbys regionalt og lokalt. Både kunnskapsgrunnlaget, tilgang på personell med rett fagkompetanse og samarbeid med kommunal helsetjeneste vil ha betydning for hvilket tilbud som faktisk kan gis i de ulike regionene. Det er samtidig viktig at den nasjonale behandlingstjenesten, med sin ekspertise på de ulike tilstandene, fortløpende vurderer hvilke oppgaver som kan og bør desentraliseres gjennom veiledning og opplæring, slik at pasienter kan få mest mulig av helsehjelpen de trenger i sin egen helseregion, innenfor rammen av faglig forsvarlighet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar