Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:3182 (2024-2025)
Innlevert: 23.09.2025
Sendt: 24.09.2025
Besvart: 29.09.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hva gjør regjeringen for å hindre at bensin- og dieselprisen kan komme opp i 35 kroner per liter som følge av innføringen av EUs nye kvotesystem (ETS2) fra 2027, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å skjerme bilistene mot en slik dramatisk prisøkning?

Begrunnelse

Ifølge en nylig omtalt analyse (Dinside/Dagbladet 22. september 2025) kan prisen på bensin og diesel komme opp mot 35 kroner literen når EU fra 2027 innfører et nytt kvotesystem (ETS2) som pålegger drivstoffleverandører å kjøpe klimakvoter. Dette kommer på toppen av dagens CO₂-avgift, veibruksavgift og andre kostnadskomponenter. Mange husholdninger opplever allerede et høyt kostnadspress. Dersom prognosene slår til, kan dette innebære et kraftig økonomisk sjokk for norske bilister. Regjeringen bør derfor klargjøre hvordan man vil møte disse utfordringene og unngå en situasjon hvor norske forbrukere rammes urimelig hardt.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: EUs utvidede klimakvotedirektiv (direktiv (EU) 2023/959) ble innlemmet i EØS-avtalen i desember 2023. Norge er dermed forpliktet til å gjennomføre reglene for EUs nye kvotesystem, ETS2, som begynner å gjelde gradvis. ETS2 regulerer utslipp fra forbruk av fossilt brensel til veitransport, bygninger og andre sektorer.
Fremtidig kvotepris er usikker, og det er derfor vanskelig å anslå den isolerte virkningen av ETS2 på pumpeprisene. Norge har mulighet til å gjøre nasjonale tilpasninger for å unngå at prisene blir for høye. Norge kan søke om midlertidig unntak for å svare kvoter for aktører som er omfattet av ETS2. For å få midlertidig unntak for kvoteplikt, kreves det større endringer i særavgiftsregelverket slik at alle utslipp omfattet av ETS, er ilagt en klimaavgift som er høyere enn kvoteprisen.
I Norge er utslippene fra ETS2-omfattede sektorer i stor grad priset allerede, gjennom den norske CO₂-avgiften på mineralske produkter. Regjeringen har varslet at nivået på klimaavgiftene skal trappes opp til 2 400 kroner (2025-kroner) i 2030. Så lenge ikke kvoteprisen alene overstiger dette nivået, legges det til grunn at summen av CO₂-avgift og kvotepris skal utgjøre om lag 2 400 kroner i 2030.
Det er et avgiftsmessig skille mellom ikke-kvotepliktige og kvotepliktige utslipp i klimaavgiftene, ved at de kvotepliktige utslippene generelt ilegges lavere avgiftssatser. Det er naturlig at samme prinsipp vil gjelde for utslipp fra veitransport, bygg og andre sektorer når de omfattes av ETS2. Endringer i avgiftssatser krever stortingsvedtak og besluttes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. Eventuelle tiltak for å motvirke svært høye drivstoffpriser må derfor vurderes i forbindelse med utarbeidelse av de årlige statsbudsjettene, når det er tatt stilling til hvordan regelverket skal gjennomføres i Norge og vi har mer informasjon om utviklingen i kvoteprisene. Reduserte avgiftssatser for utslipp omfattet av kvoteplikt kan utgjøre statsstøtte og må avklares med EFTAs overvåkingorgan (ESA). Det tas derfor forbehold om at ESA vil godkjenne innføring av reduserte avgiftssatser for utslipp omfattet av ETS2.