Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:3127 (2024-2025)
Innlevert: 14.09.2025
Sendt: 15.09.2025
Besvart: 23.09.2025 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsråden hadde i høst først ikke svar til meg angående fremtidige systemkostnader, før han endte opp med å anslå en økning på 20-50 % innen 5 år. Siden den tid har systemkostnadene doblet seg allerede i løpet av 1. halvår, altså 6 måneder senere.
Kan statsråden forklare hva som er årsakene til de store økningene, og hvilke faktagrunnlag statsråden benyttet ved svaret i høst, hvor det ble estimert 20-50 % økning i systemkostnaden i løpet av 5 år?

Begrunnelse

Systemkostnadene har gått fra 400 millioner i løpet av hele 2020, før vi nå ser kostnader på 4,2 milliarder etter 1. halvår 2025. Hvis kostnadene fortsetter i samme sporet ut året så snakker vi om over 8 milliarder kroner, nesten 20x høyere enn for 5 år siden! Regningen havner hos som alltids tilslutt hos strømkundene. Det er svært interessant å høre hvorfor økningen er så stor, og hvilke tallunderlag statsråden benyttet ved svaret i høst.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnett som systemansvarlig skal sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden sørge for at det til enhver tid er balanse i det nordiske kraftsystemet. Systemdriftskostnadene til Statnett er kostnadene forbundet med å sikre tilstrekkelig med reguleringsevne, samt kostnadene knyttet til å håndtere flaskehalser i nettet. Systemdriftskostnadene har økt mye de siste årene, særlig siden 2022. Både økt behov for reserver og at reservene er blitt dyrere er hovedårsakene til de økte kostnadene.
Mer uregulerbar kraftproduksjon i Norge og i landene omkring oss, kombinert med større kapasitet til kraftutveksling, øker overføringen av kraft i og mellom områder og fører til hyppigere endringer i flytmønsteret. Den økte kompleksiteten i kraftsystemet øker behovet for reserver i systemdriften.
For å sikre driften av kraftsystemet ble det inngått en ny systemdriftsavtale mellom de nordiske systemansvarlige nettselskapene våren 2025. Avtalen innebærer blant annet at det skal sikres tilstrekkelige reserver for en såkalt dimensjonerende hendelse (større feil) innenfor hvert enkelt budområde og øker også behovet for reserver. Dette er i tråd med europeisk regelverk innført i norsk rett.
Videre har høye og variable kraftpriser bidratt til at anskaffelsen av reserver har blitt dyrere.
Flytbasert markedskobling i spotmarkedet ble innført høsten 2024. Flytbasert markedskobling bidrar til at nettet og produksjonsressursene våre kan utnyttes bedre. Samtidig medfører en bedre utnyttelse av kapasiteten i spotmarkedet til at det blir mindre kapasitet igjen til å overføre reserver mellom budområder, som fører til økte systemdriftskostnader.
Jeg legger til grunn at Statnett og markedsaktørene jobber kontinuerlig med å tilpasse seg og forbedre verktøy, virkemidler og prosesser for å håndtere systemdriften på en kostnadseffektiv måte. Samtidig opplyser Statnett at de underliggende endringene i systemdriften, gjør at deler av det økte kostnadsomfanget er varig og at det fortsatt vil være vesentlig større volatilitet og risiko knyttet til kostnadsutviklingen framover, enn hva som har vært tilfelle i tidligere år.
I mitt svar på representantens spørsmål i fjor henviste jeg til at Statnett forventet at kostnadene vil kunne øke med i størrelsesorden 20-50 prosent fra dagens nivå. Dagens nivå var i den sammenheng 2024 hvor systemdriftskostnadene var om lag 4 mrd. NOK. Statnett opplyser at de forventer at kostnadene fortsatt vil ligge innenfor dette utfallsrommet fremover, men presiserer at fremtidige anslag er usikre.