Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Svært mange kommunar fekk i sommar brev om reduksjon i tal flyktningar dei har blitt bedt om å ta i mot. Dette brevet kom etter at kommunane i all hovudsak hadde rigga seg for å ta i mot det antal flyktingar ein i utgangspunktet hadde fått førespurnad om.
Vi ber difor om ei oversikt over nedtrekket i tal flyktningar fordelt på kommunane, estimert kostnad for kommunane for differansen som no ikkje vert dekka, og kva plan departementet har for å dekke opp den meir-kostnaden kommunane no har fått?

Svar

Tonje Brenna: Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har gitt svært høge innkomstar av fordrivne frå Ukraina. Dei høge innkomstane har sett innkomst-, mottaks- og busettingsapparatet på prøve. Innsatsen frå kommunar over heile landet har vore avgjerande for å busette dei rekordmange flyktningane som har komme, og kommunane har vist stor evne og vilje til å ta imot. Eg er takknemleg for den store innsatsen som er lagd ned i kommunar over heile landet.
Nasjonalt utval for mottak og busetting av flyktningar avgjer oppmodinga til kommunane basert på prognosar for busetting. Utvalet består av representantar frå kommunar, fylkeskommunar, KS og staten, og er leia av Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi). Prognosane tek utgangspunkt i kor mange flyktningar ein antar kjem til Noreg og kor mange av dei som vil få opphald og som skal busettast. Busettingsprognosane er usikre og kan endra seg i løpet av året.
Basert på prognosar hausten 2024 bad IMDi kommunane om å busette 18 900 flyktningar i 2025. Kommunane har for same år vedtatt totalt 15 656 busettingsplassar. Oppdaterte prognosar viser at behovet i år er redusert til 12 640, og IMDi sendte ut ei ny oppmoding til kommunane i juni. Differansen mellom opphaveleg og justert oppmoding er på om lag 30 prosent. For å sørge for eit jamt nedtrekk, blei oppmodinga justert ned med ca. 30 prosent i dei fleste kommunar. Det blei gjort unntak for kommunar med vedtak om å busette ti eller færre flyktningar og for kommunar som allereie hadde busett meir enn kva den nye oppmodinga ville være på. Sjå fullstendig oversikt over nedtrekket til kommunane i vedlegg (tal per 2. september 2025.
Ved busetting mottar kommunane særskilt tilskot frå staten (integreringstilskot, tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, særskilt tilskot ved busetting av einslege mindreårige flyktningar, og tilskot ved busetting av personar med alvorleg nedsett funksjonsevne eller åtferdsproblema). I tillegg til dei særskilde tilskota får kommunane innbyggjartilskot for busette flyktningar per 1. juli året før budsjettåret, på same måte som for andre innbyggjarar.
Integreringstilskotet utgjer den viktigaste finansieringskjelda til kommunanes busettings- og integreringsarbeid. Tilskotet utbetalast over ein periode på fem år og skal gi ei rimeleg dekning av dei gjennomsnittlege meirutgiftene til busetting og integrering i kommunane i busettingsåret og dei fire påfølgande åra. Tilskotet utbetalast etter busetting til kommunen der flyktningen er folkeregistrert. Satsane for tilskotet varierer det første året etter alder og familiesituasjonen til den busette. Sjå Prop. 1 S (2024-2025) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet kap. 671, post 60 for meir informasjon om integreringstilskotet, inkludert satsane for 2025.
Eg tolkar førespurnaden slik at det bes om ein oversikt over meirkostnader kommunane har som følgje av at oppmodinga er justert ned. Enkelte kommunar kan til dømes ha pådratt seg kostnader til administrative førebuingar i påvente av busetting utover det talet som det no er planlagd for. Departementet har ikkje oversikt over kor mykje slike kostnadar utgjer for kommunane. Dei samla utgiftene til busetting og integrering i kommunane blir kvart år anslått av eit berekningsutval, der kommunane og KS er med.
Uvisse om busettingsbehovet er ei utfordring i arbeidet med busetting av flyktningar, ikkje minst i den situasjonen som har vore dei siste åra. Det handlar mellom anna om korleis situasjonen på bakken i Ukraina utviklar seg. Eg har stor forståing for at svingingane i busettingsbehovet er krevjande å handtera for kommunane, særleg når dei kjem i løpet av året. Eg vil samtidig minne om at det vert busett flyktningar gjennom heile året, og historisk sett flest på hausten. Prognosane peiker mot at det skal busettast mange flyktningar gjennom hausten òg til neste år. I Bømlo er det, som det går fram av vedlegget, til dømes busett 19 flyktningar til no i år, mens IMDis måltal tilseier ei samla busetting gjennom året på 35 flyktningar. I dagens situasjon er det framleis mangel på plassar for å busette enslige mindreårige, og det er ofte krevjande for IMDi å busette flyktningar med særskilde behov for tilrettelegging. Eg vil oppfordre dei kommunane som ser at dei har ledige ressursar til busetting, til å vurdere om det er mogleg å busette fleire frå desse gruppane.
IMDi startar i desse dagar samarbeidet med kommunane om oppmodingsprosessen for 2026. Eg vonar at kommunane framleis vil strekke seg for å busette i tråd med behovet, og at dei kommunane som har førebudd seg i inneverande år kan trekke på desse førebuingane også inn mot arbeidet med busetting i året som kjem.

Vedlegg i excel-format