Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2930 (2024-2025)
Innlevert: 15.08.2025
Sendt: 18.08.2025
Besvart: 22.08.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Ber om at det vert gjort greie for om ordninga med transportløyve for Inn på tunet ordninga er godt nok, om det er aktuelt med forenkling av reglane og om korleis rutinane for å sikre lik behandling av søknader om løyvefritak mellom fylkeskommunane fungerer?

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Hovudregelen etter yrkestransportlova § 9 er at den som mot vederlag, og med mål om forteneste, vil drive persontransport utanfor rute med motorvogn registrert for inntil ni personar, må ha drosjeløyve.

Inn-på-tunet-ordninga er tilrettelagte og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk, der godkjente garder tilbyr aktivitetar som gir meiningsfylt arbeid, meistring, utvikling og trivsel. Brukarane av slike tilbod er typisk barn og unge, folk med rusproblem, folk med funksjonsnedsettingar og eldre. Det er vanlig at den enkelte gardbrukar i avtala med NAV, kommune eller andre med behov for tenesta, får ansvaret for transport av brukarane til og frå garden.

I NOU 2023: 22 På vei mot en bedre regulert drosjenæring vurderte utvalet løyveplikta opp mot ulike former for kommersiell verksemd med transport som underordna funksjon. Dei konkluderte med at transport knytt til Inn-på-tunet-ordninga framleis burde vere underlagt løyveplikt etter lova, men foreslo å gjeninnføre den tidlegare ordninga som følgde av rundskriv N-7 og N-8/2017, der løyvemyndigheten kunne gje dispensasjon frå løyvekrav og driftsvilkår. Departementet valde å følgje utvalets anbefaling.

Det følger nå av yrkestransportforskrifta § 48e at løyvestyresmakta kan gje den som driver løyvepliktig persontransport utanfor rute med motorvogn registrert for inntil ni personar, dispensasjon frå kravet om drosjeløyve, eller frå enkelte krav som følger av yrkestransportlova § 9 fyrste ledd, jf. § 4 andre ledd. Dispensasjon kan berre gis for transport av eigne kundar og brukare til og frå aktivitetar som innehavar av dispensasjonen sjølv er arrangør av. Transporten må skje i samanheng med sjølve arrangementet, og må vere ein underordna tilleggsyting til hovudytinga.

Me kan ikkje utelukka at praksis for å gje slike dispensasjonar for transport knytt til Inn-på-tunet-ordningar kan variere mellom dei ulike fylkeskommunane, men det kan det kanskje vere gode grunnar for. Eg trur i utgangspunktet at fylkeskommunane er godt i stand til å gjere denne vurderinga, men vil sjølvsagt vurdere anna oppfølging dersom det viser seg å vere behov for nærare rettleiing.