Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2615 (2024-2025)
Innlevert: 20.06.2025
Sendt: 23.06.2025
Besvart: 26.06.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Vil statsråden følge anbefalingene fra organisasjonene Skeiv Verden og NOAS om å unnta lhbtiq+ fra berostillelsen av behandlingen av syriske asylsøknader?

Begrunnelse

Skeiv Verden og NOAS sendte 11.04.25 brev til Justisdepartementet om realitetsbehandling av søknader for skeive flyktninger fra Syria, hvor de skriver at vilkåret for berostillelse etter utlendingsloven § 33 ikke er oppfylt, da det ikke foreligger konkrete omstendigheter som kan begrunne en forventning om snarlig bedring i situasjonen for denne gruppen i Syria:

«Volden mot LHBTIQ+ har også eskalert etter at det tidligere regimet i Syria ble styrtet. Det kan her vises til blant annet Guardians of Equality Movement (GEM) hasteuttalelse av 11.02 om økende vold:
“We strongly condemn the escalating violence, torture, and hate crimes targeting sexual and gender minorities in Syria. We are deeply alarmed by reports and images emerging from multiple regions in Syria, which reveal a surge in cases of assault, violence, harassment, discrimination, physical and sexual torture, and death threats against members of the LGBTQIA+ community. These violations are accompanied by hate speech and incitement to violence against them, openly and boastfully carried out by armed groups affiliated with the current Syrian government, as well as by non-state armed groups.
Since December 2024, our organizations, in collaboration with human rights activists, have been documenting a series of severe violations targeting LGBTQIA+ individuals in Syria. These include entrapment through dating apps, home raids, abductions, arbitrary arrests, torture, humiliation, threats of physical violence and disfigurement, as well as other dangerous practices such as forced filming and public shaming—putting victims at increasing and continuous risk. These violations have been perpetrated by groups affiliated with the current government as well as non-state armed groups.”
Det vises i tillegg til GEMs uttalelse til ILGA Worlds database om at Syria fortsatt kriminaliserer likekjønnet samtykkede forhold i 2025, og at statlige så vel som ikke-statlige aktører aktivt forfølger LHBTIQ+ personer.»

I tillegg viser organisasjonene til deres sårbarhet og vanskelige livssituasjon som særskilt utsatt gruppe på asylmottakene. I NRK nyhetsmorgen 02.05.25 bekrefter UDI at de er klar over at det er hendelser i mottakene der skeive utsettes for vold og trusler i mottak og at situasjonen er krevende for dem.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Det er et mål for regjeringen at innvandringen til Norge skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Syria er uoversiktlig. Det er likevel flere indikasjoner på at utviklingen i landet samlet sett går i riktig retning, og at det er utsikter til bedring. Av den grunn har Justis- og beredskapsdepartementet formelt besluttet å berostille behandlingen av søknader om asyl (beskyttelse) fra syriske statsborgere og statsløse fra Syria, med virkning fra 24. juni 2025, i inntil seks måneder. Per nå har ikke utlendingsmyndighetene tilstrekkelig informasjon om sikkerhetssituasjonen i landet til å sikre riktige avgjørelser i alle asylsaker.
Jeg vil understreke at instruksen om berostillelse åpner for behandling av saker hvor søkeren har et avklart beskyttelsesbehov, dvs. saker som må anses som klare innvilgelsessaker uavhengig av den nye maktovertakelsen i Syria.
Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som er nærmest til å vurdere hvilke profiler som må anses som klare innvilgelsessaker, herunder hvorvidt saker om LHBTI+ kan omfattes.
Det fremgår for øvrig av departementets instruks at UDI skal følge utviklingen i Syria tett og raskt komme tilbake til departementet dersom de ser behov for endringer i instruksen.
For søkerne kan det oppleves vanskelig og utfordrende at søknadsbehandlingen stilles i bero. Utlendingsdirektoratet har derfor tett dialog med driftsoperatørene i asylmottakene for å forebygge uønskede hendelser i mottak, og direktoratet har egne retningslinjer for identifisering og oppfølging av sårbare beboere. Utlendingsdirektoratet har også forberedt informasjon som vil bli kommunisert til berørte beboere i mottak i den nærmeste tiden.