Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2567 (2024-2025)
Innlevert: 19.06.2025
Sendt: 19.06.2025
Besvart: 27.06.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): En forutsetning for trygge og gode arbeidsforhold, er at ansatte skal kunne si ifra når det oppstår uheldige og alvorlige situasjoner. Dette er ikke bare viktig for de som jobber i helsesektoren, men det er også helt sentralt for at vi skal kunne tilby gode helsetilbud.
Hva tenker helseministeren om funnene i rapporten og hvilke tiltak vil helseministeren sette inn for å sikre en reell ytringsfrihet for helsepersonell?

Begrunnelse

17. juni lanserte UKOM rapporten "Trygg pasientbehandling krevet et åpent ytringsklima". Rapportens hovedfunn er:
- Mange medarbeidere opplever frykt for sanksjoner og manglende støtte når de ytrer seg.
- Dårlig ytringsklima kan føre til pasientskader, forsinket behandling og økt sykefravær.
- Ledere står ofte i en svært presset situasjon med stramme økonomiske rammer, rollekonflikter, krevende drift og bemanningsutfordringer. De kan mangle støttefunksjoner, både medisinskfaglig og ledelsesfaglig. Dette går ut over arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet og i stor grad også arbeidsmiljøet.
- Faktorer som ufin kommunikasjon, uklarhet rundt lojalitet og ytringsfrihet, og omdømmehensyn påvirker ytringsklimaet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg deler fullt ut de forutsetningene som ligger til grunn for dette spørsmålet. Ansatte i norsk helsetjeneste skal kunne si ifra internt i virksomheten og til sin ledelse når det oppstår uønskede og/eller alvorlige situasjoner. Trygge og gode arbeidsforhold er løftet som et av flere viktige innsatsområder av regjeringen, i arbeidet med å rekruttere, beholde og utvikle fagfolk i vår felles offentlige helsetjeneste.
UKOM lansert som nevnt i spørsmålet, nylig en rapport med tittelen Trygg pasientbehandling krever et åpent ytringsklima. Rapporten undersøker hvordan ytringsklimaet i helse- og omsorgssektoren kan påvirke pasientsikkerheten. Rapporten bygger på bekymrings-meldinger fra helsepersonell som opplever at det kan være utrygt og/eller vanskelig å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Departementet har foreløpig ikke hatt anledning til å vurdere den aktuelle rapporten som nylig er publisert, men har denne nå til vurdering – og vil i den anledning også se på eventuelle behov for ytterligere oppfølging. Generelt mener jeg likevel at det i en krevende hverdag i helsetjenesten er viktig at det er åpenhet om uønskede hendelser som har ført til eller som kunne ført til skade på pasient. Dette er avgjørende for at helsetjenesten skal kunne lære av disse hendelsene og iverksette forebyggende tiltak. Trygt å melde er derfor ett av tre mål i rammeverket som er utviklet for bedre pasientsikkerhet, og som Regjeringen la frem i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Målene er at det skal være trygt å melde, mer systematisk læring og forbedring, samt færre pasientskader.
De nevnte målene er også sentrale i forbindelse med lovendringene knyttet til ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Disse ble enstemmig vedtatt av Stortinget 10. juni i år. Den nye meldeordningen skal tydeliggjøre, både gjennom navn, innretning og formålsbestemmelse, at formålet med meldeordningen er læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten – og den skal understøtte tjenestens viktige utviklingsarbeid innen dette feltet.