Trine Fagervik (Sp): Den manglende økningen i personale og studieporteføljen på studiested Nesna, samt utfordringene tilknyttet infrastruktur gir grunn til å etterlyse en tydeligere plan for hvordan den økte bevilgningen for satsing på studiested Nesna er, og vil bli, håndtert fremover for å sikre en god løsning for studiestedet.
Hvordan vil statsråden sikre at bevilgningene for satsing på studiested Nesna faktisk tilkommer studiestedet for å nå intensjonene nedfelt i Hurdalsplattformen og hvilke styringssignaler har statsråden konkret gitt?
Begrunnelse
I forbindelse med Senterparti/Ap-regjeringens beslutning om å re-etablere studiested Nesna står det i Hurdalsplattformen at regjeringen ønsker å «greie ut kva for andre studie- og utdanningstilbod som kan lokaliserast til Campus Nesna.». Dette ønsket tok Nord universitet tak i, og etablerte et eget utviklingsprosjekt, som blant annet skulle foreslå nye og attraktive studietilbud som kunne legges til Nesna. Mandatet til prosjektet var å anbefale studietilbud «som kan komme i tillegg til studieprogrammene barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning». Nå, tre år etter, viser et søk på nettsiden til Nord universitet at det kun er tre studieprogram på Nesna. Av disse er to lærerutdanninger, mens det siste er en videreutdanning som har gått i flere år ved studiestedet.
I Nord universitets styresak 4/22 kommer det frem at:
«Reetableringen av lærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen er en del av en langsiktig plan om å etablere en varig og bærekraftig løsning for fremtidige tilbud av høyere utdanning på Nesna», og at det «I den videre planleggingen er det lagt opp til at det skal bygges opp et relativt bredt fagtilbud, og at tilbudet i all hovedsak skal dekkes av ansatte som har Nesna som arbeidssted.»
Det lå også en plan på infrastruktur samt et mål om å øke antall årsverk til 88. I dag er ca. 62 ansatte.
Som statsråden skriver i tidligere svar er det Nord universitet som er prosjekteier og som har ansvar for å opprettholde og øke aktiviteten på Nesna, innenfor institusjonens faglige autonomi og økonomiske rammer. Nord universitet har fått økte rammebetingelser for å dekke merkostnader på 24-26 millioner årlig til økt bemanning utover 53 årsverk, og 34-36 millioner årlig for dekning av ekstra infrastrukturkostnader. I svar på skriftlige spørsmål fra Hanne B. Wiig, Marit Knutsdatter Strand og Trine Fagervik bekrefter statsråden at Nord universitet fikk bevilget 60 millioner i 2022 til formålet, og at «Disse midlene inngikk fra 2023 i rammebevilgningen til Nord universitet (61,8 mill. kroner i 2023).