Bård Hoksrud (FrP): Mener statsråden det er god ressursbruk at brukere og kommuner må gjennom en full søknadsprosess på nytt når et hjelpemiddel som fungerer skal flyttes 250 meter til et identisk baderom, og vil statsråden ta initiativ til å forenkle regelverket slik at det åpnes for mer fleksible og praktiske løsninger der det er åpenbart unødvendig med ny vurdering?
Begrunnelse
Et konkret eksempel illustrerer en rigid praksis i hjelpemiddelsystemet: En familie skal flytte 250 meter fra nåværende bolig til en ny bolig med identisk baderom. De ønsker å ta med seg et hjelpemiddeltoalett fra NAV som fortsatt fungerer utmerket, og som er tilpasset barnets behov.
I stedet for å godta at toalettet flyttes direkte, krever NAV at det søkes om hjelpemiddelet på nytt. Dette innebærer at kommunen må sende ut ergoterapeut for å gjennomføre nye målinger og skrive en ny søknad, selv om ingen forhold er endret. Samtidig skal NAVs egne ansatte demontere toalettet, transportere det til hjelpemiddelsentralen, og eventuelt levere det tilbake — alt med usikre tidsrammer.
Dette øker risikoen for at barnet i en overgangsfase står uten et nødvendig hjelpemiddel, og det binder opp både kommunale og statlige ressurser i en prosess som fremstår unødvendig. Familien tilbød seg å dekke kostnadene for flytting via rørlegger, mot at faktura sendes NAV, men også dette ble avvist.
Saken reiser et bredere spørsmål om hvordan hjelpemiddelregelverket praktiseres, og om det i tilstrekkelig grad åpner for skjønn og fleksibilitet i tilfeller der flytting eller gjenbruk av eksisterende hjelpemidler er åpenbart hensiktsmessig. Når både løsning og behov er uendret, fremstår det som dårlig bruk av offentlige midler å kreve en full ny saksgang.
Statsråden bes derfor vurdere om dagens regelverk legger til rette for unødvendig byråkrati og sløsing med ressurser, og om det er behov for endringer som gjør det lettere å finne enkle, pragmatiske løsninger i slike saker.