Svar
Terje Aasland: Solkraft utgjør fortsatt en liten andel av samlet kraftproduksjon i Norge, men det har vært en kraftig vekst i installert kapasitet i senere år. Ved inngangen til 2025 er det installert solkraft tilsvarende 767 MW effekt, noe som utgjør en normalårsproduksjon på 0,6 TWh. Dette er fordelt på over 32 000 anlegg, i hovedsak bygningsmonterte anlegg. I 2024 økte installert kapasitet med 166 MW. Vi ser også en økning i søknader på bakkemontert solkraft. De siste årene er det gitt 14 konsesjoner til større solkraftanlegg, og det er nå flere solkraftsaker hos NVE til behandling.
Regjeringen har gjort en rekke grep som skal bidra til økt utbygging av solkraft og annen lokal energiproduksjon. Vi har blant annet styrket energimyndighetene, og lagt fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Høsten 2023 utvidet vi plusskundeordningen gjennom å innføre en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom. I desember 2024 la vi frem forslag til en ny og mer omfattende delingsordning tilpasset næringsområder. Forskriftsendringer som innfører ordningen har vært på høring, og vi tar sikte på å fastsette forskriftsendringene innen 1. juli 2025.
Regjeringen ønsker å bidra til at flere byggeiere velger å installere solenergianlegg, og tilskuddsordninger til solenergi gjennom Enova og Husbanken er viktige i dette arbeidet. Støtteordningen gjennom Husbanken ble etablert av regjeringen i 2023 og Husbanken har til i dag gitt 230 mill. kroner i støtte til solceller og solvarmekollektorer. I samme periode har Enova gitt 400 mill. kroner i støtte til bygningsmonterte solcelleanlegg. Enova har også gitt 420 mill. kroner i støtte til energitiltak i bygg, hvor solkraft har vært en del av tiltakene. Videre har regjeringen sendt på høring forslag til endringer i byggesaksforskriften, som vil gjøre det billigere og enklere for boligeiere å installere solenergianlegg. Regjeringen har også varslet i handlingsplanen for energieffektivisering at vi vurderer mulige endringer i byggereglene som kan legge til rette for økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg. Som det videre fremgår av handlingsplanen skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor inkludere lokal fornybar energiproduksjon når det er lønnsomt over investeringens levetid.
Regjeringen foreslo i februar flere endringer i energiloven, som ble vedtatt av Stortinget i mai. En av disse endringene er innføring av såkalt henteplikt, som medfører at områdekonsesjonæren får en plikt til å bygge nettanlegg helt fram til nye produksjonsanlegg som tilknyttes nett opp til og med 22 kV. Dette vil medføre at flere solkraftanlegg slipper å søke om egen nettkonsesjon. Lovendringen vil kunne tre i kraft etter at nødvendige forskriftsendringer er fastsatt.
Vi har også fastsatt en effektgrense for hvilke solkraftanlegg som krever konsesjon etter energiloven. Solkraftanlegg som har installert effekt på 10 MW eller mindre, vil kun kreve avklaring av kommunen etter plan- og bygningsloven, og trenger ikke konsesjon fra NVE. Endringen med effektgrense for solkraftanlegg trer i kraft 1. juli 2025. Konsesjonssøknader som sendes inn til NVE før 1. juli, kan behandles av NVE uavhengig av installert effekt.
I forbindelse med innføring av effektgrensen på 10 MW, ba Energidepartementet NVE og RME om å vurdere behov for at enkelte bestemmelser i forskrifter gitt med hjemmel i energiloven likevel bør kunne gjøres gjeldende for disse kraftverkene, med utgangspunkt i hva som er nødvendig av hensyn til forsvarlig drift og vedlikehold, sikker systemdrift og sikring av god leveringskvalitet. Statnett skulle involveres i arbeidet. NVE og RME leverte sine svar på bestillingen i mai, og departementet er i gang med å vurdere disse.
Det er viktig at innfasingen av solkraft skjer i en forsvarlig takt. Kostnadene for solkraft har falt, og solkraft kan bygges ut relativt raskt. Fordi solkraftproduksjonen kan øke og avta raskt, kan tilknytning av sol gi store effektvariasjoner og kreve mye nettkapasitet. Dette gir behov for å sikre stabiliteten i systemet på nye måter.
Den 20. juni 2024 ga Energidepartementet Statnett i oppdrag å vurdere systemvirkninger og tiltak for å håndtere en økende innfasing av solkraft i det norske kraftsystemet. Statnett har utført oppdraget og publiserte i november 2024 et notat om hvordan økt innfasing av ulike mengder solkraft vil påvirke kraftsystemet i forskjellige geografiske områder. Videre la Statnett fram anbefalinger om tiltak som kan sikre en fortsatt velfungerende systemdrift ved økt innfasing av solkraft. Statnett mener det er plass til mer solkraft i nettet, men påpeker at 8 TWh produksjon fra solkraft kan tilsvare opp mot 9 000 MW i effekt, som er i størrelsesorden lik det totale norske forbruket i timer med lavest forbruk. Solkraft produserer mest på sommeren når forbruket er lavt og på et tidspunkt det normalt er mye annen uregulerbar energi i kraftsystemet, som elvekraft. Statnett foreslår ulike tiltak for at systemdriften skal kunne håndtere mer uregulerbar produksjon fra solkraftverk, herunder markedsbaserte tiltak, funksjonskrav og investeringer i nettanlegg.
Den videre kostnadsutviklingen for solkraft og prisutviklingen på kraft er avgjørende for takten i realiseringen av solkraft framover. De siste årene er det bygd ut mye solkraft i landene rundt oss, og en fortsatt høy utbyggingstakt for solkraft i europeiske land vil kunne gi flere perioder med svært lave eller negative priser. Dette vil i økende grad påvirke norske kraftpriser på dagtid og om sommeren når solkraftproduksjonen i landene vi er tilknyttet er på sitt høyeste, en påvirkning som allerede er synlig i Sør-Norge. Eksempelvis opplevde NO2 tre timer med -11 øre/kWh i april i år, som en effekt av flere timer med negative priser i Tyskland. Vi ser at prisene i land rundt oss kan falle til - 1 kr/kWh i timer med mye sol på dagtid. Norske solkraftanlegg vil i stor grad produsere i samme tidsrom som solkraftanleggene i landene rundt oss. Utbyggingen av solkraft i andre land vil dermed kunne påvirke lønnsomheten av norsk solkraft.
Regjeringens forrige rapportering på status for arbeidet med solkraft var i Prop. 104 S (2023-2024), hvor vi samtidig la frem en tiltaksplan for mer solkraft. Siden da er det gitt 6 konsesjoner til større solkraftanlegg. Til sammen utgjør dette et volum på i underkant av 50 GWh. Flere nye solkraftsaker er nå i NVE til behandling, og det må forventes at flere saker vil bli behandlet i kommunene framover. NVE har gitt de første konsesjonene til solkraftanlegg som benytter batterier, og flere av prosjektene som nå omsøkes ønsker det samme. Dette kan bidra til å bedre inntjeningsmulighetene ved at produksjonen kan flyttes til timer med høyere etterspørsel etter kraft.
Markedsforholdene for både solkraftteknologien og i kraftmarkedet har vist seg å være vekslende. Slik vil det også være i årene framover. Til tross for en økende interesse for å etablere solkraftanlegg i Norge må vi være forberedt på at det vil kunne gå både opp og ned i utbyggingstakten underveis, gitt at dette også avhenger av beslutninger hos den enkelte aktør.
Regjeringen har en tydelig ambisjon om å øke solkraftproduksjonen til 2030 og har gjennomført flere tiltak både i forkant og etterkant av framleggingen av regjeringens tiltaksplan for mer solkraft. Etter hvert som vi får erfaring med en større andel solkraft i det norske kraftsystemet vil kunnskapen om hvordan vi best kan utnytte solressursene til kraftproduksjon i Norge øke, slik det også har vært med våre andre kraftteknologier.