Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2129 (2024-2025) Innlevert: 06.05.2025 Sendt: 06.05.2025 Besvart: 13.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Roy Steffensen (FrP): Viser til oppslag i Fædrelandsvennen angående strekningen Kristiansand - Mandal, og at trafikken er lavere enn antatt. Hvordan ville samfunnsøkonomien i prosjektet vært om staten bidro med ekstra statlige tilskudd, og eksempelvis halverte eller fjernet bompengene, slik at det ville blitt en økt trafikkvekst?
Jon-Ivar Nygård: Hvordan et veiprosjekt blir finansiert har betydning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet. Både skatte- og bompengefinansiering innebærer kostnader for samfunnet. Lokalpolitisk tilslutning til bompengefinansiering ligger til grunn når en bompengeproposisjon legges frem for behandling i Stortinget. Bompengefinansiering bidrar til at prosjekter kan realiseres tidligere enn det som ellers hadde vært tilfelle. I tillegg kan bompenger bidra til å redusere kostnadene knyttet til kø og andre eksterne virkninger av trafikken i områder med kapasitetsproblemer i veinettet. En viktig kostnad for samfunnet som følge av bompenger er trafikkavvisningskostnader. Slike kostnader oppstår fordi enkelte trafikanter velger en annen reiserute, benytter et annet transportmiddel eller lar være å reise på grunn av bompengene. Et samfunnsøkonomisk optimalt bompengeopplegg veier disse kostnadene og innkrevingskostnadene ved bompenger, opp mot kostnaden ved finansiering med statlige midler. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved sistnevnte er beregnet til 20 øre per budsjettkrone bevilget over statsbudsjettet.Stor trafikkavvisning er en indikasjon på at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan forbedres ved å gjennomføre tiltak som reduserer trafikkavvisningen. Finansieringsopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder fylke er sist behandlet av Stortinget i Prop. 89 S (2022–2023), jf. Innst. 384 S (2022–2023). Dette medførte endringer i det opprinnelige innkrevingsopplegget, som ble fremmet av den forrige regjeringen med Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet som samferdselsminister, blant annet gjennom at bompengebidraget ble redusert med 460 mill. kr fra 9 908 mill. kr til 9448 mill. kr (2023-kr). Antall bomstasjoner ble redusert fra ni til sju, og en gikk vekk fra løsningen med etablering av bomstasjon på sidevei. Fremlegget for Stortinget bygde på lokalpolitiske vedtak i forkant, der lokale myndigheter sluttet seg til endringer i utbyggings- og bompengeopplegget, inkludert forslag til takster. Lavere trafikk på strekningen enn forventet har imidlertid ført til at inntektene fra bompengeinnkrevingen hittil er lavere enn forventet. To viktige forklaringer er færre tunge kjøretøy enn forutsatt og betydelig større trafikkavvisning til fv. 439 enn antatt, særlig mellom Kristiansand og Søgne. Dette har ført til at gjennomsnittstaksten som ble lagt til grunn i Prop. 89 S (2022–2023) ikke ble oppnådd. Derfor ble grunntakstene i de fire bomstasjonene mellom Kristiansand og Mandal justert i tråd med bompengeopplegget i stortingsproposisjonen i februar 2024. Det er etter 2024 ikke gjort detaljerte analyser av hvordan ulike takstnivåer påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet. Det er derfor heller ikke mulig nå å tallfeste hvordan et annet takstnivå vil påvirke prosjektets lønnsomhet. Regjeringens mål er at mest mulig trafikk skal benytte ny, trafikksikker E39. Jeg har derfor gitt Statens vegvesen, i samråd med Nye Veier, Ferde og Agder fylkeskommune, i oppdrag å gjennomgå finansieringsopplegget for hele E39 Kristiansand vest–Røyskår på nytt og vurdere om det er behov for å fremme et revidert bompengeopplegg for strekningen.