Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2071 (2024-2025)
Innlevert: 30.04.2025
Sendt: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Mener statsråden det er akseptabelt at sentrale, lettdrevne jorder, som Bårlijordet i Rælingen, bygges ned til boligformål, til tross for at regjeringens nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet skjerper jordvernet, spesielt nær tettsteder?

Begrunnelse

Bårlijordet i Rælingen kommune er et område med lettdrevet matjord av høy kvalitet og gode solforhold, egnet for matproduksjon. Til tross for dette er det foreslått omregulert til boligformål i kommuneplanen. Flere politiske partier har uttrykt motstand mot denne nedbyggingen, og det har vært lokal mobilisering for å bevare jordet. ​
En undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) slår fast at minst 140 000 dekar dyrka mark er avsatt til utbyggingsformål i kommunale planer som ennå ikke er realisert. Regjeringen har derfor oppfordret kommunene til å tilbakeføre jordbruksområder som er avsatt til utbygging til LNFR.
Bare 3 prosent av Norge er dyrka mark, og bare 1 prosent er egnet til å dyrke korn som er avgjørende for selvforsyning og matsikkerhet.
I regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, sendt ut 24. januar i år, er jordvernet styrket. Der slås det fast at utbyggingsbehovet må balanseres bedre mot det langsiktige hensynet til innenlandsk matproduksjon, og at det særlig i pressområder er viktig å praktisere et strengt jordvern. Det står også at de beste jordbruksarealene ofte ligger der utbyggingspresset er størst, samtidig som jordbruksarealer nær tettsteder har stor betydning for beredskapen.
Bårlijorder ligger sentralt til i et av de tettest befolkede områdene i Rælingen kommune, og i et område med betydelig befolkningspress. Jeg ønsker derfor å vite hvordan statsråden vurderer denne typen nedbygging av verdifull matjord, og hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre at nasjonale jordvernmål etterleves i kommunal planlegging.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: De nye statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet setter klare mål om at omdisponering av matjord skal minimeres, og at arealplanlegging skal bidra til å nå målet om redusert omdisponering av matjord i tråd med nasjonal jordvernstrategi. Retningslinjene sier også at potensialet for fortetting og transformasjon skal kartlegges og bør utnyttes før det vurderes å bygge ned dyrket eller dyrkbar jord. En viktig føring er at kommunene i større grad enn tidligere bør bygge på allerede utbygd areal i stedet for å ta i bruk nytt. Mange kommuner har satt av mer areal til utbygging enn det de har behov for. De nye statlige retningslinjene er tydelige på at det ved revisjon av kommuneplanens arealdel bør vurderes om tidligere vedtatt arealbruk svarer til dagens og fremtidige behov, og gjeldende nasjonale og regionale føringer for arealbruk. Kommunene oppfordres til å oppheve gamle planer som innebærer omdisponering av dyrka jord, og tilbakeføre arealene til LNFR-formål. Dette er også et tydelig forventningspunkt i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 som ble fastsatt ved kgl.res juni 2023.
Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2024 viser at tempoet i omdisponeringen av dyrket jord går nedover, og det aldri har blitt registrert mindre omdisponering av dyrket jord til andre formål enn i fjor. De foreløpige tallene fra alle landets kommuner viser at omdisponeringen av dyrka jord i 2024 var på 2 651 dekar for hele Norge. Dette er fortsatt over det nasjonale jordvernmålet om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord skal være redusert til 2 000 dekar innen 2030.
På generelt grunnlag ønsker jeg ikke å uttale meg om konkrete saker så lenge de fortsatt er til behandling lokalt. Den konkrete saken, som representanten viser til, gjelder en pågående områderegulering for Løvenstad. Saken ligger til behandling i kommunen etter at planprogrammet for områdereguleringen ble vedtatt i 2023. Det er derfor ikke riktig av meg å kommentere saken nærmere.