Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2036 (2024-2025)
Innlevert: 25.04.2025
Sendt: 28.04.2025
Besvart: 05.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Ifølge en fersk rapport fra NINA har svært mange elever for liten plass i skolegården sin. Evalueringen av seksårsreformen viser at mangel på areal er en stor utfordring som ikke er i tråd med intensjonene i reformen om å legge til rette for lek og aktivitet i skolehverdagen. I Oslo er det foreslått flere skolenedleggelser som vil bidra til å øke presset på areal ytterligere ved flere skoler.
Hva mener statsråden om skolenedleggelsene i Oslo og hvordan vil regjeringen arbeide for bedre tilgang på utearealer rundt skolene i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og evalueringen av seksårsreformen?

Begrunnelse

I NRK kan vi lese at den kritiske mangelen på utearealer gjør seg gjeldende særlig i byene. Studien fra NINA omfatter 372 grunnskoler, klassifisert som rurale, urbane eller kompakte urbane basert på befolkningstetthet i skolekretsen. Målet med rapporten var å gi et grunnlag for nye retningslinjer for uteområdene ved norske skoler slik at det ivaretar barnas behov fra et folkehelseperspektiv. Rapporten vektlegger betydningen av uteområder i skolen som viktige for barns helse, trivsel og læring. Mens Helsedirektoratets anbefaler 50 kvadratmeter uteområde per elev, er mange skolegårder nede i 4 kvadratmeter per elev. For flere elever betyr det at de må leke på skift, og belage seg på trange skolegårder i friminuttene. I Oslo er det foreslått flere skolenedleggelser, som vil øke presset på areal. For eksempel er Nordpolen skole nedleggingstruet, elevene her skal henvises til Sagene skole, mens sistnevnte allerede er sterkt presset på uteareal. Samtidig slår evalueringen av seksårsreformen fast at mangel på areal er en betydelig utfordring for å realisere reformens mål om mer lek- og aktivtetsbasert læring for de yngste elevene.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Elevene har rett til et trygt og godt fysisk skolemiljø i medhold av opplæringsloven. Dette inkluderer tilgang til tilfredsstillende arealer. Nærmere krav til skolens lokaler og uteområder følger av forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 4 andre ledd. Skolens lokaler og uteområder skal være utformet slik at de fremmer helse, trivsel, lek og læring for alle barn og elever. Behovene til barn og elever med funksjonsnedsettelse skal ivaretas. Lokaler og uteområder skal kunne dekke behov for aktivitet og hvile, og forebygge sykdom, skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser.
Gjeldende retningslinjer og anbefalinger for skolebygg og utearealer følger av Helsedirektoratets veileder til forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Helsedirektoratet jobber for tiden med en revisjon av veiledningen om uteområder i barnehager og skoler, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det er med andre ord igangsatt et utredningsarbeid på dette feltet.
Ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre mener jeg det er riktig at det er lokale folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene som skal finne gode løsninger på skolestrukturen til det beste for sine innbyggere. Jeg mener ikke det er hensiktsmessig at staten vilkårlig skal overstyre beslutninger fattet av lokale folkevalgte. Representanten spør også om hvordan regjeringen vil arbeide for bedre tilgang på utearealer rundt skolene. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at skolene drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Det er opp til kommunene å vurdere hvordan de best kan oppfylle kravene som lovverk og forskrifter stiller til skolens uteområder. For regjeringen er det viktig å bidra med gode rammer og en forutsigbar økonomi, slik at de kan gi innbyggerne de tjenestene de har krav på.
Jeg mener som representanten at skolens uteområder er, og bør være, en viktig arena for både å fremme læring, sosiale aktiviteter og praktisk og fysisk aktivitet. I arbeidet med Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole; Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, kom det fram at mange peker på at mangel på egnede rom, arealer og utstyr er et hinder for at skolene prioriterer praktiske arbeidsmåter, og at det er behov for bedre læringsarenaer og mer utstyr til å kunne drive praktisk læring, både ute og inne. Dette er bakgrunnen for at vi i 2024 etablerte både en rentekompensasjonsordning og en årlig tilskuddsordning for utstyr, inventar og læringsarenaer på 5.–10. trinn.
I rentekompensasjonsordningen, som administreres av Husbanken, kan kommunene få kompensert renteutgifter for å oppgradere læringsarenaer inne, for oppgradering av skolens utearealer eller tilrettelegging av naturområder i skolens nærområde, for mindre nybygg og for anskaffelser av større utstyr og inventar. Gjennom tilskuddsordningen, som administreres av Utdanningsdirektoratet, ble det i 2024 fordelt 127 mill. kroner i tilskuddsmidler til kommunene, og i 2025 økte tilskuddet til 160 millioner. Mange kommuner oppgir at de vil kjøpe inn og oppgradere utstyret til musikkundervisningen, skolekjøkkenet, kunst- og håndverkssaler og verksteder, mens andre vil prioritere å oppgradere skolenes uteområder, etablere skolehager og legge til rette for mer fysisk aktivitet, friluftsliv og uteskole for elevene.