Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2019 (2024-2025)
Innlevert: 24.04.2025
Sendt: 25.04.2025
Besvart: 05.05.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): I Norsk rødliste for arter ble statusen for villaks oppjustert til nær truet i 2021. Dette er alvorlig for en art Norge har et spesielt ansvar for. Derfor var det gledelig at det var enighet i Energi- og miljøkomiteen den gang om at bygging og restaurering av laksetrappene i Beiarelva måtte raskt i gang. Prosjektet ble dessverre prosjektert før den store kostnadsøkningen på grunn av verdenssituasjonen, og underprosjekter.
Kan statsråden sørge for at den klare intensjonen om å ferdigstille laksetrappene i Beiarelva følges opp?

Begrunnelse

Beiarelva er et nasjonalt laksevassdrag som munner ut i en nasjonal laksefjord. Elva har vært infisert av gyrosmitte. Fungerende laksetrapper er en forutsetning for å få best mulig effekt av de etablerte nasjonale laksevassdragene. I Beiarelva som er en av Norges beste lakseelver vil planlagt og påbegynte laksetrapper åpne store arealer oppstrøms for villaksen – fire nye lakseførende mil i Beiarelva – samtidig som oppdrettslaks og pukkellaks kan hindres tilgang. Tiltakene er bra for villaksen, for folk og lokalsamfunn, og for næringslivet i distriktet – vinn-vinn-vinn.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norconsult AS ble engasjert av Beiarelva SA i 2021 for utarbeidelse av forprosjekt med tilhørende kostnadsoverslag for reetablering av laksetrappene i Beiarelva. Med bakgrunn i rapporten fra Norconsult søkte Beiarelva SA til Miljødirektoratet om 27,7 mill. kroner via tilskuddsordningen for fisketiltak i 2022. Søknaden ble avslått på grunnlag av at den omsøkte summen oversteg de tilgjengelige midlene på tilskuddsposten. Prosjektet ble imidlertid prioritert av Stortinget i revidert nasjonalbudsjett (RNB) i 2022 der det ble vedtatt statlige bevilgninger og tilsagnsfullmakter på totalt 24,5 mill. kroner. Sammen med ca. 13 mill. kroner fra andre bidragsytere var trappene da fullfinansiert.
Departementet er kjent med at Beiarelva SA våren 2024 besluttet å fryse arbeidet med laksetrappene med umiddelbar virkning. Slik departementet forstår det var årsaken den finansielle situasjonen med økte priser, avslag på full moms-refusjon mv. Beiarelva SA uttalte at de ønsket å gjenoppta prosjektet hvis og når ny fullfinansiering etter kostnadsøkningene er sikret.
I en søknad til Miljødirektoratet i august 2024 opplyste Beiarelva SA om at det er behov for ytterligere 38,2 mill. kroner for å kunne ferdigstille fisketrappeprosjektet i Beiarn. Miljødirektoratets tilskuddsmidler til fisketiltak for inneværende år var på det tidspunktet allerede fordelt og søknaden ble avslått. Direktoratet informerte samtidig om at det kunne søkes om tilskudd til fisketiltak i 2025 med søknadsfrist 15. januar 2025. Beiarelva søkte ikke på denne ordningen.
Beiarelva SA har til sammen et behov for over 62 mill. kroner i tilskudd fra staten for å ferdigstille prosjektet. Til sammenlikning har tilskuddsordningen for vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk under kap. 1420 post 80 en total budsjettramme på 40,7 mill. kroner i 2025 (ekskl. 25 mill. kroner fra Stortingets budsjettforlik øremerket restaurering for Oslofjorden).
Som representanten skriver, er Beiarelva et nasjonalt laksevassdrag med stor verdi. Med fungerende laksetrapper vil et større gyteområde bli tilgjengelig for laksen i elva. Om laksetrappene skal fullfinansieres eller ikke er samtidig et spørsmål som må besvares gjennom ordinære budsjettprosesser. Det er mange andre prosjekter i Norge som har bedre forhold mellom kostnader og nytte og som kan hjelpe flere laksebestander sammenliknet med laksetrappene i Beiarelva. Jeg vil også peke på at Statsforvalteren i Nordland i en oversendelse til Miljødirektoratet fra 2022 problematiserer gyteforholdene oppstrøms laksetrappene, og at nytteverdien av trappene derfor er usikker. Statsforvalterne anbefalte at det gjennomføres ytterligere undersøkelser av gyteområdene oppstrøms Høgforsen før det eventuelt brukes nye store midler på restaurering av fisketrappene.
Bakgrunnen for anbefalingen fra Statsforvalteren er en rapport fra NTNU om registrerte tettheter av ungfisk av laks og ørret ovenfor Høgforsen i Beiarelva i 2022. I rapporten påpekes det at en ikke kan konkludere med om de lave tetthetene av ungfisk på gyteplasser ovenfor laksetrappa skyldes at fisken – som har blitt flyttet manuelt – ikke har funnet veien til plassene eller om det skyldes en mangel på gyte- og/eller oppvekstområder i seg selv. Hvis sistnevnte stemmer, kan det vise seg at laksetrappa vil få mindre effekt for fisken enn tidligere antatt pga. mangel på godt gytehabitat.