Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1970 (2024-2025)
Innlevert: 13.04.2025
Sendt: 22.04.2025
Besvart: 28.04.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er oppdatert anslag for kostnad ved ev. å innføre toetasjes tog på Østlandet, hvordan vurderer regjeringen dette alternativet opp mot andre alternativer for økt togkapasitet på Østlandet, hvilken fremdrift ser regjeringen for seg i arbeidet, herunder når vil toetasjes tog kunne være i drift dersom dette alternativet velges, og hva vil være kostnad, inkludert usikkerhet, hhv i første og andre seksårsperiode av NTP dersom regjeringen straks skulle starte en prosess for anskaffelse av toetasjes tog til regiontogstrekningene?

Begrunnelse

I NTP 2025 - 2036 er det satt av 0,8 mrd. kr. i første seksårsperiode og 5,1 mrd. kroner i andre til «økt kapasitet regiontog (KVU Regiontog)», og det omtales at det i KVU-en er

«vurdert hvordan forskjellige typer togmateriell som har mer kapasitet om bord kan møte veksten i kapasitetsbehovet i regiontrafikken på Østlandet. Jernbanedirektoratet anbefaler å innføre toetasjes tog for å øke kapasiteten i regiontogene på Østlandet. Det er gjennomført KS1 av konseptvalgutredningen. KVU og KS1 vil danne beslutningsgrunnlaget for regjeringens konseptvalg og prioriteringer av midler til å følge opp utredningen i løpet av planperioden.»

Jernbanedirektoratet beregnet I 2023 at det ville koste 8,5 milliarder kroner å innføre toetasjes tog på Østlandet. I en pressemelding fra direktoratet 18.09.23, uttalte avdelingsdirektør Jan Fredrik Geiner at:

«Etter å ha vurdert flere ulike alternativer, anbefaler vi å gå til innkjøp av to-etasjes tog som kan settes i trafikk i 2030.»

I KS1-rapporten fra Dovre/TØI 26.02.24 fremkommer et helt annet bilde. Investeringskostnad for toetasjers tog beregnes i rapporten til 16,4 mrd. kr. (P50)/ 22,2 mrd. kr. (P85). Alternativet som scoret best (utover 0-alternativet) hadde til sammenligning 5,3/6 mrd. kr. i investeringskostnad og positiv beregnet nytte. Videre heter det i rapporten at:

«Alternativene med toetasjes tog har høye investeringskostnader og er samfunnsøkonomisk de mest ulønnsomme. Selv om toetasjes tog er i drift i alle andre nordiske land, vil toetasjes vil være nytt i Norge og togene må tilpasses norske spesifikasjoner og krav. Toetasjes tog vil kreve en lang separat anskaffelsesprosess, og det er uttrykt bekymringer knyttet til attraktivitet i leverandørmarkedet fordi det i europeisk sammenheng er snakk om et relativt lite volum. For toetasjes tog er det er i tillegg uttrykt bekymringer rundt passasjerutveksling og oppholdstider på stasjoner med mange reisende. Dette kan påvirke punktligheten på en negativ måte. Toetasjes tog krever også investeringer i profilutvidelser, uavhengig av antall tog. Løsninger med toetasjes tog har dermed stor gjennomføringsrisiko. Toetasjes tog scorer også dårlig med hensyn til realopsjoner og beslutningsfleksibilitet. Samlet sett bør det dermed ikke satses på innføring av toetasjes tog nå.»

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Toetasjes tog ble av Jernbanedirektoratet vurdert som én av flere mulige løsninger for hvordan regiontogavgangene kan frakte flere passasjerer enn i dag, uten å bygge ny og kostbar infrastruktur. Formålet er å utrede om flere kan reise med toget ved at vi utnytter kapasiteten i infrastrukturen på best mulig måte.
Både direktoratet selv og TØI og Dovre, som kvalitetssikret direktoratets KVU, fremhevet flere usikkerhetsmomenter knyttet til bruk av toetasjes tog i Norge. Usikkerheten gjelder både kostnader og teknisk egnethet for bruk på norsk infrastruktur. Samferdselsdepartementet ba derfor i tildelingsbrevet for 2025 om at Jernbanedirektoratet oppdaterte sin anbefaling i lys av ny kunnskap som er kommet frem i tidsrommet etter at KVUen ble overlevert Samferdselsdepartementet i 2023.
Den supplerende utredningen ble levert Samferdselsdepartementet 4. april. I lys av oppdatert kunnskapsgrunnlag anbefales det i den supplerende utredningen å videreutvikle konsepter som er spesifikt tilpasset de enkelte toglinjene for å imøtekomme behovet for økt transportkapasitet i regiontogtilbudet på Østlandet. Analysen avdekker også at de toetasjes togene som per i dag er tilgjengelige i leverandørmarkedet har utfordringer med å møte krav tilpasset norske forhold. Både nødvendige tilpassinger av kjøretøyene, og påkrevde endringer i infrastruktur, vurderes å medføre økonomisk og teknologisk risiko. I lys av den nye kunnskapen vil departementet og Jernbanedirektoratet nå vurdere hvilke alternativer som finnes for å optimalisere valg av kjøretøy og utnyttelse av eksisterende infrastruktur.