Skriftlig spørsmål fra Jan Grønningen (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1926 (2024-2025)
Innlevert: 10.04.2025
Sendt: 11.04.2025
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 28.04.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Jan Grønningen (H)

Spørsmål

Jan Grønningen (H): Hvordan vurderer statsråden at den nye finansieringsnøkkelen for tilskudd til studiesentre ivaretar behovene i fylker som allerede har etablert en omfattende struktur for desentralisert utdanning, og vil statsråden vurdere justeringer i modellen for å unngå urimelige utslag i slike regioner?

Begrunnelse

I 2025 ble tilskuddsordningen for studiesentre flyttet fra Kunnskapsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet. Samtidig ble det innført en ny fordelingsnøkkel som i hovedsak bygger på sentralitetsindeks og befolkningsstørrelse, og som fordeler midlene flatt – uavhengig av antall studiesentre, eksisterende utdanningstilbud eller tidligere investeringer.
Denne endringen har skapt bekymring i flere fylker, blant annet i Trøndelag, hvor det allerede finnes en godt utbygd struktur for desentralisert utdanning. Fylkeskommunen har over tid investert betydelige ressurser i utvikling av studiesentre og utdanningstilbud i samarbeid med UH-sektoren. En modell som ikke tar hensyn til dette, kan føre til en dramatisk reduksjon i tilskuddsmidler og svekke et velfungerende og etterspurt utdanningstilbud i distriktene.
For å sikre likeverdig tilgang til utdanning i hele landet, må fordelingsnøkkelen også gjenspeile behov og aktivitet – ikke bare demografi og sentralitet. Spørsmålet er derfor hvordan statsråden vurderer modellens treffsikkerhet og om det er aktuelt å gjøre justeringer for å ivareta regioner med en allerede etablert struktur og høy aktivitet innen desentralisert utdanning.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Kommunal- og distriktsdepartementet fikk overført ansvaret for tilskuddsordningen for studiesentre fra Kunnskapsdepartementet i 2024 med virkning fra budsjettåret 2025. Bakgrunnen var erkjennelsen av studiesentrenes viktige funksjon med å bedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i distriktene. Studiesentrene mobiliserer studenter, kartlegger utdanningsbehov og legger til rette for desentraliserte og/eller fleksible utdanningstilbud som etterspørres lokalt. Der avstanden til en fagskole eller en campus blir stor, er studiesentrenes funksjon særlig viktig. De gjør det mulig for flere å ta utdanning og fylle kompetansegap lokalt.
Mangel på kompetent arbeidskraft varierer mellom regioner, distrikter og mellom næringer og bransjer. Utdanningsnivåene og bruk av etter- og videreutdanning (EVU) variere mellom regioner. Nærheten til utdanning- og kompetansetilbud er også høyst ulik i landet. Den demografiske utviklingen forsterker sårbarheten i mange distriktskommuner. Vi må sørge for at befolkningen har den kompetansen som fremtidens arbeidsmarked etterspør. Det er nødvendig å utdanne eller kvalifisere innbyggere lokalt gjennom desentralisert og/eller fleksibel utdanning og ha lokale og regionale strategier for å møte rekrutterings- og kompetanseutfordringer fremover.
Fra 2025 forvalter fylkeskommunene midlene til studiesentrene i tråd med regionale planer og prioriteringer, og i samråd med regionale kompetansefora og andre relevante partnerskap. Fylkeskommunenes ansvar for den regionale kompetansepolitikken som karriereveiledning for voksne, videregående opplæring og høyere yrkesfaglige utdanning, gir et godt grunnlag for å definere en helhetlig utdannings - og kompetansepolitikk – godt koblet på næringslivets kompetansebehov.
Studiesentrene inngår i kap. 553 post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene under KDDs budsjett med en ramme på 112,94 mill. kroner totalt for 2025. Posten er inndelt i to ordninger, henholdsvis Mobilisere til utdanning og kompetanseutvikling i distriktene og Tilskudd til studiesentre i distriktene. Midlene til førstnevnte ordning kan benyttes til studiesentre, men ikke motsatt. Midlene over 60 posten fordeles til fylkeskommunene, med unntak av Oslo.
Fra 2025 er studiesenterordningen en distriktspolitisk ordning som betyr at utfordringene distriktene står overfor vektlegges sterkere når midlene skal fordeles. Distriktskommunenes svake tilgang på kvalifisert arbeidskraft, avstand til etablerte studiesteder og lav befolkningstetthet vektlegges.
Fordelingsmodellen for 60-posten er todelt: Den regionale komponenten gir et grunnbeløp på 3,5 mill. kroner til alle fylkeskommuner, utenom Oslo da alle fylkeskommuner har et ansvar for regional kompetansepolitikk. Den distriktsrettede komponenten skal styrke tilrettelegging av desentraliserte utdannings- og kompetansetilbud i distriktsområder, definert som kommuner i sentralitetsklasse 4, 5 og 6. Distriktskomponenten beregnes ut fra andel av befolkningen som er registrert i de 120 kommunene i landet med aller lavest skår på distriktsindeksen Distriktsindeksen 2024 - regjeringen.no. Støtten til studiesentrene retter seg derfor i større grad mot distriktsområder. Fordelingsmodellen sørger for at fylkeskommuner med områder med store utfordringene, mottar mest midler over 60-posten. Modellen bidrar til å utjevne geografiske forskjeller mellom fylkene.
Det er positivt at Trøndelag har vært i front og etablerte flere studiesentra. Og jeg forstår bekymringen i regionen over at midlene over 60-posten kanskje ikke strekker til.
Likevel mener jeg at vår finansieringsmodell er målrettet. Vi har overført midlene til fylkeskommunene og på den måten gitt dem muligheter til å prioritere midlene ut fra behov i egen region. Innenfor dagens budsjettramme gir fordelingsmodellen en forutsigbar finansiering fremover, med forbehold om Stortingets årlige bevilgninger.