Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1906 (2024-2025)
Innlevert: 09.04.2025
Sendt: 09.04.2025
Besvart: 28.04.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Korleis forsvarer finansministeren at utenlandske eigarar blir skjerma for formuesskatt av omsyn til investeringar og kapitaltilgang, mens norske småbedriftseigarar blir ilagt formuesskatt på arbeidande kapital dei ikkje har realisert, og samtidig blir nekta rettslig prøving fordi staten hevdar dei ikkje har rettslig interesse – til tross for at skatten må betalast med midlar som ikkje finst tilgjengelig for mange eigarar av småbedrifter?

Begrunnelse

Finansministeren uttalte nylig at det «ikke er en god idé» å innføre formuesskatt på utenlandske eiere av norske aksjeselskaper, blant annet fordi det ville svekke tilgangen på utenlandsk kapital og gjøre investeringer i Norge mindre attraktive. Han pekte på at kapitalmarkedene i Norge fungerer godt og at «utenlandsk kapital bidrar til å finansiere investeringer i norske selskaper». Derfor ble utenlandske eiere i praksis skjerma fra formuesskatten.
Samtidig er norske eiere, inkludert småbedriftseiere som Lars Oscar Øvstegård i Ørsta, som nylig har varslet rettslig søksmål mot staten (jmf. omtale i media), pålagt å betale formuesskatt på aksjeverdier som ikke er realisert, og som det ofte ikke finnes frie midler til å dekke. Dette er en likviditetsskatt – og det gjør at eierskap må selges ned, virksomheter tappes for kapital, og i noen tilfeller tvinges eiere ut av landet.
Det alvorligste er likevel at staten – via Regjeringsadvokaten – nå hevder i sitt tilsvar til søksmålet at disse norske eierne ikke har “rettslig interesse” i å prøve denne skatten rettslig. De nektes dermed adgang til domstolene, samtidig som staten erkjenner at skatten ikke ble innført for utenlandske eiere nettopp fordi den kunne skade investeringer og kapitalflyt.
Hvordan kan det forsvares at norske eiere – som investerer, skaper arbeidsplasser og tar risiko – får både skattebyrden og rettsvernet svekket, mens utenlandske eiere vernes for å opprettholde investeringsviljen? Og hvordan harmonerer dette med prinsipper om rettssikkerhet, likebehandling og vern mot konfiskatoriske inngrep?
Vi ber finansministeren svare på hvordan han vurderer dette prinsipielt og konkret, og om det er regjeringens syn at norske eiere skal ha svakere rettsvern enn utenlandske investorer – i eget hjemland.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Jeg er opptatt av at vi skal ha et skattesystem der det legges opp til at de som har mest, bidrar mest. Derfor er formuesskatten viktig. Den omfordeler og skattlegger de som sitter på de største verdiene. Inntektene fra formuesskatten er med på å finansiere offentlig velferd, og uten disse inntektene måtte vi ha økt andre skatter.
Det er lite faglig belegg for at formuesskatten svekker mulighetene for at lønnsomme investeringer gjennomføres. Formuesskatt er først og fremst en skatt på privatpersoners formue. Selskaper betaler ikke formuesskatt. En person bosatt i Norge betaler formuesskatt på alle investeringene sine, både i Norge i og utlandet. På den måten påvirker ikke formuesskatten hvor en norsk person velger å investere. En formuesskatt for utenlandske personer for investeringer i norske selskaper, vil derimot være en skatt som utenlandske investorer må betale bare dersom de investerer i Norge, og ikke dersom de gjør tilsvarende investeringer i andre land. Derfor vil en slik skatt påvirke hvilke land utenlandske investorer velger å investere i.
For øvrig blir inngangen til spørsmålet fra representanten upresis når det hevdes at utenlandske eiere skjermes fra formuesskatt. Andre land har andre skatter enn vi har i Norge. Norske og utenlandske eiere beskattes ulikt, blant annet når det gjelder skatt på eiendom, formue, arv, selskapsoverskudd, utbytte og gevinster. Selv om Norge er ett av få land med formuesskatt, har vi til forskjell fra mange andre land ikke en arveskatt, og eiendomsskatten vår er relativt lav.
Vi har ingen planer om å fjerne formuesskatten, men jeg er åpen for å diskutere forbedringer. Dette er en grunn til at jeg foreslo å sette ned en skattekommisjon for å se på mulige forbedringer i skattesystemet vårt. Et skatteforlik med flere partier, der blant annet endringer i formuesskatten kan være et av elementene, kan bidra til å skape forutsigbarhet og stabilitet i skattesystemet for årene fremover. Invitasjonen til en skattekommisjon står fortsatt ved lag.
For det varslede søksmålet mot formuesskatten fra Lars Oscar Øvstegård m.fl. vil departementet ta stilling til dette når og dersom det mottar en stevning. Det er ikke riktig at departementet har nektet saksøkerne adgang til domstolene. I varselet er det imidlertid oppgitt at et eventuelt søksmål vil bli fremmet som et såkalt fastsettelsessøksmål, det vil si uten at det er et konkret skattevedtak som angripes. Slike generelle søksmål, som ikke knytter seg til prøving av et reelt og konkret vedtak, er det en høy terskel i norsk rett for å få prøvd. Hovedregelen er at det bare kan anlegges søksmål om konkrete rettskrav.