Lars Haltbrekken (SV): Hva vil statsråden gjøre for å forhindre urettferdig behandling av personer med funksjonsnedsettelser i det norske rettssystemet, og for å sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser?
Begrunnelse
Det vises til sak i Adresseavisen 21.03.25 om en sterkt hørselshemmet flykning som er i ferd med å bli tvangssendt etter å ha bodd i Norge halve livet. Mannen var analfabet da han kom til Norge og søkte om beskyttelse som ung voksen i 2004. Oppholdstillatelse ble innvilget og han etablerte seg med arbeid, bolig og nære relasjoner i Trondheim.
I august 2022 tilbakekalte UNE alle oppholdstillatelsene og begrunnet det med at mannen hadde oppgitt uriktig informasjon om hvor og når han er født og familieforhold. Det til tross for at de hadde store språk- og kommunikasjonsutfordringer gjennom intervjuet. Han hadde ingen høreapparater, forstod ikke spørsmålene som ble stilt og hadde ikke samme dialekt som tolken. Lagmannsretten vedtok i fjor å opprettholde UNEs vedtak, og mannen sitter nå på utlendingsinternatet på Trandum og utvises med varig innreiseforbud til Norge og Schengen-området og innmelding i SIS. Mannen blir med dette fullstendig avskåret fra livet han har og fra sine nærmeste i Trondheim.
Det er kritikkverdig at mannen blir holdt ansvarlig av UDI for kommunikasjonsutfordringene i UNE sitt intervju, og straffebyrden er uforholdsmessig stor.
Mannens advokat mener at UDI ikke i tilstrekkelig grad har tatt med i sin vurdering at intervjuet manglet tilrettelegging. Mannen kunne heller ikke kontrollere opplysninger som ble gitt grunnet analfabetisme. Videre er det kritikkverdig at mannen ikke ble informert om muligheten for å søke under identitetsavklaringsprogrammet for irakere han kvalifiserte for før det stengte. Konsekvensene er katastrofalt for mannen.
UNE mente at tilbakekallingen ikke var i strid med EMK (den europeiske menneskerettskonvensjonen), selv om det er opplyst fra vitner med kompetanse på området i Irak at hørselshemmede ofte utsettes for vold og fysiske konfrontasjoner, hets og trakassering. Det er etter vår oppfatning lite tvil om at mannen enten vil måtte isolere seg. Det vises til EMK artikkel § 3 om at ingen måtte bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, her burde mannen blitt vernet mot retur fordi han står i reell fare for å utsettes for nedverdigende eller umenneskelig behandling.