Begrunnelse

I en verden som er stadig mer urolig og med et klima som er i endring, øker behovet for beredskap. Det anbefales at husholdninger skal lagre både mat, vann og andre nødvendigheter, for å være rustet ved en eventuell krise eller krig. Men er dette nok?

Når det gjelder mat, produseres en stadig mindre andel av det som forbrukes i Nord-Norge lokalt. Parallelt med dette, er det stadig færre unge som ønsker seg inn i jordbruket. I tillegg blir mye av det som produseres i nord fraktet til foredling og lagring i sentrale lager på Østlandet, for så å bli distribuert tilbake til Nord-Norge. Dette skjer primært på jernbane via Sverige til Narvik, eller langs en ikke fergefri E6 gjennom Nordland. Disse forsyningslinjene må kunne beskrives som sårbare. En sårbarhet som, om krisen skulle inntreffe, ikke bare vil ramme fastboende i Nord-Norge, men ikke minst også Forsvarets personell som skal forsvare oss ved en eventuell krig.

Det eneste lageret vi har av mat i nord, i tillegg til det den enkelte har i sine egne kjøleskap, er det som til enhver tid er i butikk eller om bord på vogntog etter veiene.