Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1540 (2024-2025)
Innlevert: 09.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 17.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Mener finansministeren at Norge har adgang til å innføre en slik skatt på utenlandske eiere, og hvilke konsekvenser mener finansministeren det kunne få for kapitaltilgangen til norsk næringsliv, og tror han at en slik skatt på utenlandske investorer, på linje med den som gjelder norske eiere, vil gjøre Norge attraktivt for det internasjonale kapitalmarkedet, eller kan det oppmuntre investorer utenfor Norge til å kanalisere sine investeringer til andre land?

Begrunnelse

På Rødts landsmøte ble det fremmet forslag om å fjerne den særnorske formuesskatten på norsk eierskap. Landsmøtet valgte i stedet å gå inn for å innføre formuesskatt på utenlandske investorer i næringsvirksomhet i Norge, for å i stedet på denne måten å oppnå like rammevilkår for norske og utenlandske eiere, når det gjelder skatt på investeringer i næring.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Personer som er (skattemessig) bosatt i Norge, skal i utgangspunktet betale formuesskatt til Norge for all formue både her i landet og i utlandet. Personer som ikke er (skattemessig) bosatt i Norge, har derimot bare en begrenset formuesskatteplikt hit for fast eiendom og løsøre som ligger i Norge og som personen eier direkte. Det samme gjelder for formue i virksomhet som personen deltar i, og som drives/styres fra Norge, for eksempel gjennom et ansvarlig selskap (ANS).
Representanten spør om det er adgang til å innføre formuesskatt også på utenlandske (personlige) eiere i norske aksjeselskaper.
Det er i utgangspunktet ingen juridiske hindringer mot å innføre en slik skatteplikt for utenlandske eiere i skatteloven. Men jeg tror ikke det er en god ide.
Den samlede skatten på henholdsvis norske og utenlandske eiere vil bero på hvordan det enkelte lands skattesystem er innrettet, blant annet når det gjelder skatt på eiendom, formue, arv, selskapsoverskudd og gevinster. Selv om Norge er ett av få land med formuesskatt, har vi til forskjell fra mange andre land ikke en arveskatt, og eiendomsskatten vår er relativt lav. Det kan derfor ikke legges til grunn at en norsk formuesskatt på utenlandske eiere av aksjer i norske selskaper, ville gi dem de samme rammevilkårene som norske eiere.
Kapitalmarkedene er velfungerende i Norge, og lønnsomme prosjekter synes samlet sett å ha god tilgang på kapital. Utenlandsk kapital bidrar til å finansiere investeringer i norske selskaper. Innføring av en formuesskatteplikt på utenlandske aksjonærer vil gjøre det mindre lønnsomt for utenlandske personer å investere i næringsvirksomhet Norge. Norske selskapers tilgang på utenlandsk kapital kan dermed bli redusert.
En slik generell formuesskatt på utenlandske fysiske personer vil også være krevende å håndheve for norske skattemyndigheter. Dette gjelder særlig i de tilfeller hvor eieren er bosatt i et land der Norge ikke har avtale om informasjonsutveksling og innfordring. En slik regel vil heller ikke få virkning for aksjonærer bosatt i land som Norge har skatteavtale med hvis avtalen omfatter formuesskatt. Det er fordi disse skatteavtalene gir beskatningsretten til slik formue til bostedslandet. En slik fordeling av beskatningsretten er i tråd med OECDs mønsteravtale.