Emilie Mehl (Sp): Mattilsynet har varslet avslag på søknad om godkjenning av nye tørråtemidler mot resistent tørråte. Potetbønder, industri og landbruk er svært bekymret for situasjonen foran årets potetsesong. Tørråte utvikler stadig nye genotyper med resistens mot tillatte virkestoffer i tørråtepreparater, og sprer seg til flere land i Europa.
Vil landbruksministeren umiddelbart sørge for at det gis dispensasjon til nødvendige midler for å bekjempe resistente genotyper av tørråte, slik det ble gitt i 2024 da Senterpartiet satt i regjering?
Begrunnelse
Potettørråte har et enormt skadepotensiale, og landbruket må få nødvendige virkemidler for å håndtere denne smitten. Å sikre at potetbønder har de riktige verktøyene i verktøykassen sin er viktig for norsk matsikkerhet og beredskap, samt for økonomien til den enkelte gårdbruker.
Tørråte genotypen EU43_A1 er resistent mot mandipropamid, som er et virksomt stoff i tre av de godkjente midlene landbruket har for å beskytte potetåkrene sine mot tørråtesmitte.
Potetbøndene står da igjen med to tillatte sprøytemidler for preventiv tørråtebehandling. Begge disse er i samme virkestoffgruppe, og resultatet blir at det også bygges opp resistens mot disse. Det er mange flere genotyper med ulike resistenser ute i Europa, og det er bekymring i næringa for at dagens regelverk bidrar til enda mer tørråtesmitte i Norge av nye genotyper.
Resistente plantesykdommer er et stort problem som krever gode løsninger. En god strategi for å unngå utvikling av resistens er å blande og veksle mellom preparater med ulik virkemåte når man behandler åkeren. Andre genotyper (f.eks. EU 36, EU37, EU41 og EU46) med resistensproblematikk er påvist i land i nordlig del av Europa, og vi må være forberedt på at disse genotypene kan spre seg over til Norge i løpet av de kommende årene.
Resistensen har fått bygge seg opp fordi man over tid har hatt en for smalspektret tørråtebehandling. Det haster derfor med å godkjenne dispensasjon for nye tørråtemidler, slik at dette kan være klart til sesongen i 2025.
Landbruket fikk til 2024 sesongen midlertidig godkjenning for 1 år på to midler for å avhjelpe den krevende situasjonen med genotypen EU43. I 2024 ble det lagt en nasjonal strategi for tørråtebehandling hvor disse to midlene var en viktig del av strategien. Målet var å redusere risikoen for utvikling, samt spredningen av nye resistente genotyper. Dette hadde god effekt, og 2024 sesongen hadde, på tross av en svært fuktig avslutning, mindre påvist resistent tørråte enn i 2023. Det er viktig at bøndene også kan være forberedt før årets sesong kommer i gang.