Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1493 (2024-2025)
Innlevert: 06.03.2025
Sendt: 07.03.2025
Besvart: 14.03.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Vil statsråden gi en oppdatering av tildelingsbrevet til NIBIO, der en tar inn en forventning om at NIBIO utreder hvordan norsk jordbruk kan produsere mest mulig av den nye etterspørselen som kommer med de nye nasjonale kostrådene?

Begrunnelse

I Norge er vi så heldige at vi har en kombinert landbruks- og matminister. Som matminister har statsråden fått et nytt og godt verktøy i de nye kostrådene fra Helsedirektoratet i 2024. Det solide forskningsmaterialet som ligger til grunn for de nye kostrådene dokumenterer at folkehelsen vil bedres betraktelig dersom rådene følges. Dette vil gi bedre liv for enkeltmennesker, og betydelig sparte helsekostnader for samfunnet.
Dersom befolkningen følger de nye kostrådene vil det føre til omtrent en halvering av forbruket av kjøtt fra storfe, sau og gris, og en betydelig reduksjon i melkeforbruket. Forbruket av grønnsaker og frukt vil mangedobles. Forbruket av norsk korn, erter og åkerbønner til mat kan økes betraktelig.
Slike endringer i befolkningens kosthold vil gi betydelige endringer og muligheter for hva norsk jordbruk bør produsere. Og overgangen fra mye kjøtt og melk, til mer plantebasert mat kan øke norsk sjølforsyning fra under 40 prosent i dag til mellom 60 og 80 prosent, fordi man får om lag 10 ganger så mye mat fra jordbruksarealer der det dyrkes plantemat, enn der det dyrkes dyrefôr.
Men, hvordan kan jordbruket utvikles for å endre og øke matproduksjonen i tråd med ny etterspørsel? Her har Landbruks- og matministeren et annet viktig verktøy, og det er Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO. NIBIO får sitt årlige oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.
Men, i tildelingsbrevet til NIBIO for 2025 står det ingenting om at NIBIO skal utrede eller forske noe som helst om endringer i norsk jordbruk som konsekvens av de nye kostrådene. Tildelingsbrevet ble laget under den forrige landbruksministeren.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Nye nasjonale faglige kostråd ble publisert 15. august 2024. Jeg synes det er positivt at Helsedirektoratet informerer om at et sunt kosthold kan settes sammen på mange måter, og at de fleste kan dekke sitt næringsbehov gjennom sunn og variert hverdagsmat. Dette innebærer å spise variert og få i seg matvarer som blant annet frukt og grønnsaker, grove kornprodukter m.m. Ulike typer kjøtt inngår også i et balansert og sunt kosthold, og sammen med de syv kostrådene gis det anbefalinger knyttet til daglig inntak for flere matvaregrupper.
Som landbruks- og matminister er jeg opptatt av at landbruket produserer mat i tråd med forbrukernes etterspørsel, innenfor de produksjonsmulighetene vi har her i landet. Jeg vil derfor, i nært samarbeid med landbruksnæringen, jobbe for å øke den nasjonale produksjonen. Dette er viktig av flere grunner, ikke minst av beredskapshensyn.
Ut fra begrunnelsen til spørsmålet fra representanten Kaski, oppfatter jeg det som ønskelig at NIBIO utvikler kunnskap som støtter opp under økt produksjon av plantebasert mat. Jeg er også opptatt av at instituttet bidrar til en slik utvikling. Derfor har departementet gitt en rekke faglige føringer til NIBIO som knytter seg til mat- og planteproduksjon. Viktige tema er god agronomi og dyrkingspraksis, plantevern samt tilpasning av produksjonen til et klima i endring. Innenfor disse føringene, og med midler fra departementet, gjennomfører NIBIO en rekke utviklingsprosjekter. I tillegg gjennomfører NIBIO forskningsprosjekter på plante-området med finansiering fra ulike finansieringskilder nasjonalt og internasjonalt.
Virksomheten har ett stort fortrinn som skiller seg fra andre forskningsmiljø. NIBIO er til stede på 15 lokaliteter, fordelt på alle landsdeler. På den måten kan det gjennomføres prosjekter som er tilpasset de lokale og regionale produksjonsmulighetene i ulike landsdeler.
På Vestlandet har NIBIOs forskningsstasjon på Ullensvang vært et viktig kunnskapsmiljø innen fruktdyrking helt siden 1949. NIBIO-Landvik i Grimstad, instituttets sydligste forskningsstasjon, driver med FoU innen produksjon av grønnsaker og tidligpotet. Videre vil jeg trekke frem NIBIO Apelsvoll, som gjennom mange år har vært blant de største og viktigste jordbruksforskningsmiljøene her i landet. Her drives det omfattende kunnskaps- og teknologiutvikling innenfor alle de vanlige jordbruksvekstene som korn, grønnsaker, poteter og bær. Jeg vil også nevne instituttets senter for arktisk landbruk i Tromsø. Lokaliteten er en viktig kunnskapsutvikler for verdens nordligste landbruk, ikke minst som følge av de særegne klimatiske forhold som den nordnorske bonden må forholde seg til.
Samlet sett mener jeg tildelingsbrevet til NIBIO, og de føringene som gis der, gir instituttet gode forutsetninger for å utvikle ny kunnskap og teknologi som fremmer økt produksjon av frukt, grønnsaker, korn og bær. De omfattende faglige aktivitetene på disse områdene omtales grundig i årsrapporten fra virksomheten.
Jeg vil også vise til rapporten «Grøntsektoren mot 2035», utarbeidet av det rådgivende utvalget for innovasjon, vekst og økt norskandel i grøntsektoren. Dette arbeidet har fremdeles relevans.
NIBIO har som en del av sitt samfunnsoppdrag å støtte opp under arbeidet med å øke nasjonal matproduksjon. Jeg mener derfor at instituttet gjennom sitt kontinuerlige arbeid med å utvikle ny kunnskap og teknologi som fremmer økt produksjon av frukt, grønnsaker, korn og bær, svarer på det representanten Kaski er opptatt av.