Begrunnelse

I spørretime 19.02.25 uttalte statsråden at andre deloppfølging av rettshjelpsutvalgets utredning, NOU 2020: 5 «Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven)», er planlagt å fremmes før sommeren. ID-tyveri og bedrageri utgjør et stadig økende samfunnsproblem. Fra 2013 til 2022 økte antall bedragerianmeldelser med nesten 60 prosent, og Økokrim sin trusselvurdering for 2024 viser til en ytterligere økning på 13 prosent fra 2022 til 2023. Aktører på feltet erfarer at politiets oppfølging av anmeldelsen og etterforskning har stor betydning for håndteringen av de sivile kravene som oppstår som følge av svindelen. Likevel har politiet de siste fem årene henlagt i snitt 62 prosent av saker om økonomisk kriminalitet.
I saker som ikke blir etterforsket vil svindelofferet ha vanskeligheter med å bli trodd av kreditorer. Ofrene står derfor i dag uten et effektivt vern mot de økonomiske påkjenningene av svindel. Oppfatningen av at rettshjelpsbehovet ville reduseres når rettstilstanden ble mer avklart, var en del av begrunnelsen for at rettshjelpsutvalget ikke gikk inn for å prioritere saker om ID-misbruk i ny rettshjelpslov. Svindlere er imidlertid raske til å ta i bruk ny teknologi og utnytte digitale sårbarheter på måter som lovgiver ikke alltid kan forutse.
Det oppstår ofte nye og kompliserte problemstillinger i sakene, som det tar for lang tid å få avklart i rettsinstansene. Svindelvernet i finansavtaleloven er et komplisert regelverk, som er vanskelig å kjenne til og navigere i for forbrukere. Sakenes omfang sammenholdt med det komplekse regelverket, medfører at de utsatte er avhengige av rettshjelp for å kunne ivareta sine rettigheter.