Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1246 (2024-2025)
Innlevert: 17.02.2025
Sendt: 17.02.2025
Besvart: 21.02.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Klimaministeren skrøt nylig av omstillingen av norsk næringsliv og lønnsomme grønne satsinger.
Kan statsråden fortelle hvilke satsinger han mener er lønnsomme, og samtidig fortelle hvordan verdiutviklingen på "grønne" selskaper og satsinger har vært på og utenfor børsen under denne regjeringen?

Begrunnelse

ESG og "grønne" satsinger var skikkelig i vinden for noen år tilbake. Det kan virke som fullskala "Dunkelflaute" for verdiutviklingen på det grønne skiftet, grønne selskaper og grønne satsinger, og noen og enhver ville jo da stilt spørsmål om den grønne omstillingen går så bra som ønsket - slik jeg gjør nå.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Verden er i rask endring, og denne endringen må vi ta innover oss. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, kommer vi oss ikke unna at vi har en målsetning om at Norge skal være et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent lavere utslipp om 25 år.
Mange av grepene vi må gjennomføre i årene fremover handler ikke bare om små forbedringer, men om omlegging til ny lav- og nullutslippsteknologi. Flere av disse tiltakene innebærer høye kostnader i dag, mens verdiskapingen og effekten ligger langt frem i tid. Eksterne endringer bidrar til at situasjonen for nye grønne satsinger er krevende, og preget av betydelig usikkerhet. Endringene handler om alt fra økt rente og avkastningskrav, kostnadsøkninger på innsatsfaktorer og energi, samt høyere sikkerhetspolitisk usikkerhet. Hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen, er det viktig å anerkjenne at tiltakene vi satser på også må ha en verdi her og nå. Når energi- og klimatiltak følges av økt konkurransekraft og ny verdiskaping, vil nytten øke.
Denne erkjennelsen står også sterkt hos Norges viktigste handelspartnere i Europa. EU har satt mål om å kutte sine utslipp med 90 prosent innen 2040, og den nye kommisjonen holder stø kurs mot å oppfylle sine forpliktelser under Parisavtalen og å følge opp politikken i den grønne given. I januar i år la den nye kommisjonen frem et nytt konkurranseevnekompass som skal styre EUs politiske og økonomiske prioriteringer fremover. Kompasset viser at den nye kommisjonen ser grønn omstilling, økt konkurransekraft og sikkerhet i sammenheng. En aktiv politikk for avkarbonisering sees som en sterk driver for vekst dersom politikken er godt integrert med industri, konkurransekraft og økonomisk- og handelspolitiske tilnærminger.
De største kostnadene kommer med andre ord av at vi ikke omstiller oss. Hvis Norge ikke følger utviklingen i EU og globalt, risikerer vi at andre land som har gjort sin omlegging utkonkurrerer oss. Allerede ser vi at Kina leder an innen grønne verdikjeder som elbiler, solceller og vindmøller. For å sikre at norsk næringsliv og arbeidsplasser er konkurransedyktige også i fremtiden, nytter det ikke å bremse den grønne omstillingen.
Fra regjeringens side skal vi bidra til å løfte frem det gode omstillingsarbeidet i norsk næringsliv. Gjennom blant annet Enova spiller staten en viktig rolle når det gjelder å avlaste kostnadene og risikoen forbundet med forskning og utvikling, pilotering og uttesting av nye løsninger. En forutsigbar CO₂-kompensasjonsordning til kraftkrevende industri skal sørge for at store midler investeres i klimatiltak i årene frem mot 2030. Gjennom forutsigbare krav, reguleringer og støtte skal vi sørge for at norsk industri og næringsliv kan gjøre den viktige omstillingen som markedet krever av dem.