Svar
Andreas Bjelland Eriksen: I årene 2020, 2021 og 2022 var nettoopptaket i skog- og arealbrukssektoren i Norge på henholdsvis 16,1 mill. tonn, 11,7 mill. tonn og 13,7 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, slik det ble rapportert til FN i Norges «National Inventory Report» fra 2024.
Klimagassregnskapet for skog- og arealbrukssektoren for 2023, 2024 og 2025 er ikke ferdigstilt, og beregninger for disse årene må derfor bygge på fremskrivinger. Eksisterende fremskrivinger fra NIBIO viser et forventet nettoopptak på henholdsvis 11,3 mill. tonn, 16,0 mill. tonn og 16,6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter for disse årene.
Disse tallene rapporteres uavhengig av Norges mål under Parisavtalen og klimasamarbeidet med EU, og vil derfor ikke endre seg selv om Norge skulle valgt en annen tilnærming for hvordan vi beregner klimamålene våre. Norges utslippsregnskap lages etter metodeveiledning fra FNs klimapanel og retningslinjer for rapportering vedtatt av partene under FNs klimakonvensjon. Klimaregnskapet i både Norge og EU utarbeides etter disse felles reglene, men hvordan dette regnskapet brukes i klimamål er forskjellig.
Norge deltar gjennom klimasamarbeidet med EU i EUs skog- og arealbruksregelverk (LULUCF-forordningen) for perioden 2021-2025 og 2026-2030. For perioden 2021-2025 deltar Norge på samme vilkår som EU-landene, og vi bruker derfor de samme bokføringsreglene som EU under dette regelverket. For perioden 2026-2030 har EU vedtatt et oppdatert regelverk. Norge har begynt prosessen fram mot innlemmelse av det oppdaterte regelverket i EØS-avtalen. Vi har bedt EFTA-sekretariatet utforme et utkast til EØS-komitébeslutning, som kan brukes som utgangspunkt for forhandlinger med Kommisjonen. Det er imidlertid ikke tatt endelig stilling til om Norge skal delta i det oppdaterte regelverket.
EU og Norge har imidlertid valgt forskjellige tilnærminger til bokføring av utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren i sine mål under Parisavtalen. Da EU meldte inn sitt forsterkede mål om 55 % utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990, valgte de å formulere målet som et «netto-mål». Dette vil si at hele opptaket i skogen blir regnet inn i basisåret og målåret når de vurderer måloppnåelse under Parisavtalen. Dette gir ingen føring for Norge sitt mål siden Norge og EU er selvstendige parter under Parisavtalen og har meldt inn hvert sitt separate mål.
Målet Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen og i klimaloven er å redusere utslippene med minst 55 % innen 2030. Målet innebærer et kutt i utslippene fra 51,3 millioner tonn i 1990 til 23,1 mill. tonn i 2030, altså et kutt på 28,2 mill. tonn. Dette kuttet representerer ambisjonen i klimamålet med hensyn til den totale mengden klimagasser i atmosfæren. Dette målet regner ikke inn hele opptaket fra skog- og arealbruk på samme måte som EU, i stedet er det addisjonelle opptak og utslipp som regnes inn mot måloppnåelsen. Det vil si effekten av nye tiltak på opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Regjeringen har foreslått å videreføre denne tilnærmingen i det nye klimamålet for 2035, som var på høring til 1. januar. Regjeringen vil legge frem sitt endelige forslag til klimamål for 2035 våren 2025.
Dersom Norge hadde regnet inn utslipp og opptak i skog på samme måte som EU i det overordnede klimamålet, ville et mål om 55% kutt (sammenlignet med netto utslipp i 1990) sannsynligvis innebære at vi bare måtte kutte utslipp utenom skog- og arealbruk med om lag 16 mill. tonn eller 31,4 prosent sammenlignet med 1990 hvis ikke målet hadde blitt oppjustert som følge av endrede regneregler. Det hadde vært en vesentlig svekkelse av det klimamålet for 2030 som Stortinget har vedtatt i klimalovens § 3. Det vil i tillegg bryte med Parisavtalen som sier at nye mål ikke skal være svakere enn det forrige målet, og representere statenes høyest mulige ambisjon. I motsetning til EU har Norge et stort nettoopptak av CO2 i skog sammenlignet med de totale norske utslippene. Dette opptaket kommer hovedsakelig som følge av den storstilte skogplantingen etter krigen, som har gitt et økende opptak siden 1990 og frem til 2010. Det er ikke et resultat av ny klimapolitikk.
Selv om vi hadde oppjustert målet for 2030 for å unngå å svekke ambisjonsnivået og dermed bryte Parisavtalen, er det ulemper ved et netto-mål knyttet til naturlige variasjoner i skogens nettoopptak, som i stor grad er utenfor menneskelig kontroll. For Norges del ville disse variasjonene kunne gi betydelige utslag på måloppnåelsen siden skogens opptak relativt sett er mye større i Norge enn i EU. Dette er nærmere redegjort for i høringsnotatet for nytt klimamål, se pkt. 3.2.5.5 i høringsnotatet.