Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Viser til spørsmål nr. 15:1780, av 4. april 2022 og besvarelsen av 20. april 2022.
Kan statsråden gi en oppdatert oversikt over bidrag fra henholdsvis Tine Meierier, Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet til prisutjevningsordningen for melk i perioden 2021-2024, og tilvarende over bidrag de samme selskapene har fått utbetalt pr selskap gjennom de ulike elementene (innfrakt, produktstøtte eks. ost, smør mm.) i prisutjevningsordningen?

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Prisutjevningsordningens funksjon bygger på at melk til konsum som drikkemelk har en høyere verdi i markedet enn melk som benyttes til produksjon av for eksempel ost eller tørrmelk. At det forholder seg slik, benyttes i prisutjevningsordningen ved at melk til enkelte melkeanvendelser ilegges avgift, som for eksempel drikkemelk, mens andre melkeanvendelser får tilskudd, som for eksempel modnet ost og tørrmelk. Tilsvarende ilegges enkelte biproduktanvendelser avgift, som for eksempel fløte til kremfløte, mens andre biproduktanvendelser får tilskudd, som fløte til smør. Prisutjevningsordningen er selvfinansierende slik at summen av alle avgifter må gå opp med alle tilskudd.
Prisutjevningen for melk, og prisdifferensieringen som skjer i ordningen, bidrar til at samlet prisuttak for melk kan være høyere enn uten ordningen. Denne effekten er viktig for det totale prisuttaket på melk. I tillegg bidrar utjevningen til at melkeprodusentene oppnår samme pris for melk uavhengig av anvendelse og til muligheten for å ha lik pris over hele landet.
Videre betales det mer inn i avgift på f.eks. drikkemelk enn det gis tilskudd for melkeanvendelse til ost mv. Overskuddet som hentes inn ved avgiftene benyttes til å finansiere følgende tiltak:

- Innfrakt av melk fra produsent. Ordningen er aktørnøytral. Innfrakttilskuddet er viktig for å opprettholde melkeproduksjon i hele landet.
- Distribusjon av melk til Nord-Norge. Ordningen er aktørnøytral.
- Distribusjon av skolemelk. Ordningen er aktørnøytral.
- Konkurransefremmende tiltak. Tre ulike tiltak som gis til konkurrenter av Tine SA:
• Generell korreksjon: For melk som benyttes av andre enn Tine til alt annet enn tørrmelk og kaseinpulver og produkter for eksport reduseres avgiften eller tilskuddet økes med 27 øre per liter.
• Spesiell kapitalgodtgjørelse: For melk som leveres direkte fra melkeprodusent til andre meieriaktører enn Tine (per nå kun Q-meieriene) ytes et tilskudd tilsvarende gjennomsnitt av Tines etterbetaling siste tre år pluss fem øre.
• Distribusjonstilskudd: Det kan ytes tilskudd til meieriselskap som har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine (Tilskuddet har til nå kun vært gitt til Q-Meieriene og Rørosmeieriet).

Som vist foran er virkemidlene i prisutjevningsordningen, med unntak av de konkurransefremmende tilskuddene, aktørnøytrale. I hvilken grad enkeltaktører betaler inn eller mottar tilskudd fra de aktørnøytrale ordningene avhenger kun av hvilke produkter de har valgt å produsere og hvilke geografiske avstander de har til sine leverandører. Det blir derfor ikke meningsfullt å snakke om hvilke meieriaktører som er netto bidragsyter eller netto mottaker for de aktørnøytrale ordningene prisutjevningsordningen.
Vedlagt følger statistikk for prisutjevningsordningen fra 2021 til 2023 som jeg har fått oversendt fra Landbruksdirektoratet. Tallene er splittet for Tine, Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet:

- Samlet innbetalt avgift (sum alle pris- og biproduktgrupper med avgift)
- Samlet utbetalt tilskudd anvendelser (sum alle pris- og biproduktgrupper med tilskudd)
- Sum utbetalt til innfrakt
- Sum utbetalt til konkurransefremmende tilskudd (sum alle tilskudd)

Ev. andre tilskudd er også tatt med, for å få riktig netto avgift/tilskudd per aktør. Tallene for 2024 er ikke klare per i dag.

Vedlegg til svar