Begrunnelse

Statnett kan bruke flaskehalsinntektene til å redusere nettleia på ulike måter.
Såvidt jeg forstår kan flaskehalsinntektene fra kraftflyten mellom innenlands prisområder, på kabelen til Storbrittania og kablene til EU-land brukes til å kutte forbrukstariffen og til å sette et pristak på energileddet. Pristaket er satt ned til 35 øre/kWt, og RME, som ikke kan instrueres, motsetter seg å sette det lavere. Disse grepene har virkningen at Statnett kutter i hva de krever inn fra de regionale nettselskapene, og dermed blir nettleia også noe lavere for kundene.
Energileddet er enda kutta i 2025, men forbrukstariffen er på 270 kr/kW i 2025 mot 0 kr i 2024, 2023 og deler av 2022.
Hvis Statnett skal bruke enda flere av flaskehalsinntektene på å kutte nettleia, må det skje gjennom utbetalinger til de regionale nettselskapene som de kan bruke på å kutte nettleia. Dette har regjeringen etablert en midlertidig forskrift for. Men her kan ikke inntektene fra alle kablene brukes: Kun innenlands flaskehalsinntekter og inntektene på Englandskabelen kan brukes. Dette skyldes grensehandelsforordningen fra 2009, som ble innført i Norge med tredje energimarkedspakke vedtatt i 2018. Dette bekreftet statsråden i svar på skriftlig spørsmål 15:589 (2022-2023). Jeg ønsker nå å få bekreftet om det enda er slik at inntektene fra utenlandsforbindelsene til EU-land (Altså alle de aktive forbindelsene utenom Englandskabelen; til Finland, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland) kun kan brukes til å kutte Statnetts tariffer og energiledd, og ikke til utbetaling til de regionale nettselskapene i regioner med høy strømpris. Jeg vil vite hva det ville kostet å sette forbrukstariffen i 0 i år, hva grepene til Statnett for redusert tariff og energiledd har spart en gjennomsnittlig husholdning for per år 2022-2025 og hva utbetalingene til de regionale nettselskapene har spart en gjennomsnittlig husholdning for i de ulike prisområdene per år.