Sveinung Stensland (H): Hvordan vurderer statsråden de praktiske konsekvensene av reguleringsteksten for seiling i verdensarvfjordene, og hvordan kan kravene oppfylles når nødvendig infrastruktur ikke eksisterer verken på land eller sjø?
Begrunnelse
Det eksisterer per i dag ingen bunkringsstasjoner i Europa som leverer biogass separat fra fossil gass. Videre finnes det ikke infrastruktur for dagens cruiseskip til å oppbevare og bytte mellom ulike drivstofftyper under seiling.
De tekniske kravene fremstår derfor i praksis som et driftsforbud for cruisetrafikk i verdensarvfjordene fra 2032, med potensielt dramatiske konsekvenser for lokalsamfunn og næringsliv i Geiranger og Flåm.
Det er bred enighet om behovet for strenge miljøkrav i verdensarvfjordene. Cruisenæringen har vist vilje til å imøtekomme nullutslippsmålene, men de tekniske kravene i den nye reguleringsteksten fremstår som praktisk umulige å etterleve med dagens og nær fremtids teknologi.
Den nye reguleringsteksten for nullutslipp i verdensarvfjordene stiller krav om at biogass skal holdes adskilt fra fossile brensler, og at skip kun skal bruke biogass ved seiling i verdensarvfjordene. Dette synes å være i strid med massebalanseprinsippet i EUs fornybardirektiv (RED).