Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1017 (2024-2025) Innlevert: 31.01.2025 Sendt: 31.01.2025 Besvart: 07.02.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Aleksander Øren Heen (Sp): Eg syner til at jervebestanden ligg langt over bestandsmålet, og at lisensjakt har begrensa med effekt for å komme ned på målet.Har statsråden ein plan for å komme ned på bestandsmålet slik at me unngår store tapstal i kommande beitesesong?
Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen fører en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets rovviltforlik, rammene etter Bernkonvensjonen og reglene i naturmangfoldloven. For jerv har Stortinget fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 39 årlige ungekull. Som representanten viser til i sitt spørsmål har antall ungekull av jerv vært over det nasjonale bestandsmålet over tid. De siste årene har antall ungekull i størst grad vært over det regionale bestandsmålet i region 5 (Hedmark) og region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag). Regjeringen arbeider for å holde antall ungekull av hver av rovviltartene så nær de vedtatte regionale bestandsmålene som mulig. Samtidig er det viktig at tapene av beitedyr til rovvilt holdes så lave som mulig. Stortinget har også vedtatt at det skal føres en tydelig soneforvaltning der rovvilt og beitedyr prioriteres i ulike områder. Denne saneringen bestemmes av rovviltnemndene. Skal vi lykkes med å redusere tapet av beitedyr til jerv må det derfor arbeides videre langs to spor. For det første må jerven forvaltes i tråd med bestandsmålene og soneinndelingen i hver enkelt region. For det andre må det gjøres nødvendige tilpasninger av beitenæring etter jerveforekomsten i de områdene nemndene har prioritert til jerv. Lisensfellingen er hovedvirkemiddelet når det gjelder å redusere bestanden av jerv ned mot bestandsmålet. Lisensfellingen av jerv er under denne regjeringen utvidet til å starte opp 20. august. Dette ble gjort blant annet etter ønske om å samordne fellingen tidsmessig med villreinjakta. Det er tidligere åpnet for bruk av elektroniske varslingssystemer ved bruk av fangstbås, og for bruk av kunstig lys ved åtejakt. Det gjennomføres motivasjonskvelder og gis kurstilbud i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund med bidrag fra Statens naturoppsyn, der målet er å øke interessen for lisensfelling blant lokale jegere. Lisensfellingen av jerv har i år vært mer effektiv enn tidligere år. Det er positivt. Fra 20. august i fjor er det så langt registrert 83 døde jerver. Av disse er 74 felt under lisensfellingen og 9 er felt av Statens naturoppsyn. Lisensfellingen varer til 15. februar. Utover lisensfellingen, kan det være behov for såkalte ekstraordinære uttak. Det er skadefelling som vedtas av Miljødirektoratet og gjennomføres av Statens naturoppsyn. Slike uttak kan enten gjelde enkeltdyr eller uttak av tisper med unger i hiet om våren. Under denne regjeringen har Statens naturoppsyn fått i oppdrag å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv på et tidligere tidspunkt i sesongen enn før. Høsten 2024 ble de første vedtakene fattet av Miljødirektoratet allerede i september. Miljødirektoratet gjør fortløpende vurderinger av behov og mulighet for ekstraordinære uttak av jerv underveis i registreringsperioden gjennom vinteren og våren. Miljødirektoratet skal ha økt innsats for å gjennomføre slike uttak, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Videre skal uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein prioriteres. Så langt er det fattet flere vedtak om ekstraordinære uttak i regionene 1 (Vestland, Rogaland og Vest-Agder), 2 (Aust-Agder, Vestfold, Telemark og Buskerud), 3 (Oppland), 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark), og det er felt jerv under ekstraordinære uttak i regionene 1, 2, 3, 6 og 7. Jeg vil understreke at ekstraordinære uttak er en aktivitet som er avhengig av vær- og føreforhold, og at mye av arbeidet med både registrering og uttak av jerv kan være risikabelt. Eksempel på dette kan være skredfare eller værforhold som umuliggjør sikker helikopterbruk, og personellets sikkerhet må alltid komme først. For å redusere tapene av beitedyr til jerv, er det også nødvendig at det gjøres tilpassinger i beitenæringene i de områder der rovviltnemndene har bestemt at jerven skal være prioritert. Tap skal i slike områder begrenses gjennom tapsforebyggende tiltak som for eksempel tidlig nedsanking. Denne regjeringen har også gjennomført en rekke andre tiltak på rovviltfeltet som kan bidra positivt til å redusere tap av beitedyr til jerv. Her kan jeg for eksempel nevne at Statens naturoppsyn er styrket økonomisk og seks nye stillinger er etablert i de tre nordligste fylkene i 2024. Videre er det i budsjettet for 2025 prioritert midler til et nytt forskningsprosjekt om jerv i Nord-Gudbrandsdalen. Prosjektet vil bli sendt på anbud fra Miljødirektoratet i 2025. Jeg vil avslutningsvis vise til at Klima- og miljødepartementet har dialog med Miljødirektoratet for å være sikre på at direktoratet har nødvendige rammevilkår og tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre vedtak om ekstraordinære uttak.