Begrunnelse

For ett år siden mottok kultur- og likestillingsdepartementet ekspertutvalgets utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lov.
Funksjonshemmede opplever rutinemessig at grunnleggende menneskerettigheter ikke gjelder for dem. Retten til å ta en utdanning, muligheten til å leve aktive, sosiale liv, delta på fritidsaktiviteter og å kunne velge å bevege seg fritt ute i samfunnet. Derfor er det på overtid at CRPD inkorporeres i norsk lovverk.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet at de vil “Inkorporere FNs konvensjon for rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov”.
Da menneskerettsloven ble vedtatt i 1999 var det Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) som ble inkorporert. Senere ble også FNs barnekonvensjon (2003) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (2009), tatt inn i menneskerettsloven.
Utvalgets flertall var tydelig i sin anbefaling til regjeringen. De mener at konvensjonen bør inkluderes i menneskerettighetsloven, og begrunner dette med den signalverdien om politisk og rettslig status til konvensjonen som dette vil gi. Formell status på linje med EMK og de fleste av FNs kjernekonvensjoner som er sentrale i norsk sammenheng, vil gi et viktig signal om betydningen av funksjonshemmedes menneskerettigheter. Flertallet viser også til erfaringer fra inkorporering av ØSK og andre konvensjoner med positive forpliktelser ikke har fått store konsekvenser for samfunnets prioriteringer.