Erlend Wiborg (FrP): Hvordan forsvarer statsråden at personer som har brutt utlendingsloven ved å oppgi falske identiteter, fortsatt får opphold i Norge, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å hindre at personer som har brutt loven, på nytt får opphold i Norge?
Begrunnelse
NRK har i en reportasjeserie rettet søkelys mot hvordan asyljuks og tilbakekall av opphold og statsborgerskap blir håndtert i Norge. Serien har blant annet vist at UDI i fjor henla mer enn tusen saker der det var mistanke om en eller annen form for juks i asyl- og innvandringssaker. NRK kunne juli melde at UDI hadde oppdaget omtrent 650 aliasidentiteter etter at UDI gjennomførte et ryddeprosjekt i utlendingsforvaltningens database. Med aliasidentitet menes en avvikende identitet som ikke er personenes rette identitet. Aliasidentiteter kan være fiktive, eller tilhøre en annen ekte person. Årsaken til at personer oppgir aliasidentiteter kan for eksempel være at de ønsker å oppnå oppholdstillatelse de ikke fyller kravene for. Eller det kan være for å begå kriminell virksomhet, med en fiktiv identitet i Norge. Eller rett og slett at de ikke forstår viktigheten av å oppgi korrekte id-opplysninger i Norge.
Ryddearbeidet i fotoarkivene avdekket at det var somaliere som hadde flest aliasidentiteter. Nesten hver femte person som hadde en aliasidentitet var fra Somalia. I de fleste av de 650 tilfellene ble det ifølge UDI opprettet tilbakekallssak. Men mange fikk en ny tillatelse til opphold i Norge etterpå, fordi de for eksempel hadde mindreårige barn i Norge. Eller fordi de hadde jentebarn som risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. I praksis gjaldt dette Somalia.
Statsråden sa nylig følgende:
«Det er bare de som har et beskyttelsesbehov som har rett til å være i Norge.»