Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2281 (2020-2021)
Innlevert: 26.05.2021
Sendt: 26.05.2021
Besvart: 02.06.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Det bygges nå høye betongmurer rundt flere av flyktningleirene i Hellas, finansiert blant annet av midler fra EU. Det ser ut til at det arbeides for at flyktningeleirene skal utvikles mer i retning av rene fangeleirer.
Hva er den norske regjeringens holdning til denne praksisen og går noe av Norges økonomiske støtte til Hellas til bygging av disse murene?

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: EU inngikk høsten 2020 flere avtaler med Hellas om å styrke landets håndtering av asyl- og migrasjonssektoren. Avtalene inneholder en rekke tiltak, hvor det mest omfattende er EU-finansiering av nye mottakssentre for migranter og asylsøkere på de greske øyene. De nye mottakene skal erstatte de fem eksisterende mottakene på Kos, Chios, Leros, Samos og Lesvos.
En eksplisitt forutsetning for EU-finansieringen er at de nye mottakssentrene skal bygges og drives i henhold til EUs regelverk. EU stiller blant annet krav til forsvarlige boforhold, helsefasiliteter, rekreasjonsmuligheter og utdanningstilbud. I henhold til EUs krav kan ikke sentrene være lukkede, men det er åpning for at det kan gjennomføres adgangskontroll. Sentrene kan imidlertid ha en egen lukket avdeling for eksempel for internering av asylsøkere med endelig avslag i påvente av uttransport. Igjen er det et krav fra EU om at slik internering skal skje i tråd med EUs regelverk på området.
Norske EØS-midler benyttes ikke til byggingen av de ovennevnte mottakssentrene i Hellas. Norge har over lengre tid bidratt med EØS-midler for å styrke migrasjonshåndteringen i Hellas. Et sentralt element har vært å bidra til at Hellas når felleseuropeiske standarder innenfor asyl- og migrasjonssektoren. Norge bidrar i inneværende programperiode med 33 millioner euro, nærmere 350 millioner kroner, til to programmer knyttet til migrasjonssituasjonen i Hellas. EØS-midlene brukes blant annet til å styrke kvaliteten i migrasjonsforvaltningen, bidra til verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold, spesielt for sårbare grupper, kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, samt åpne mottak på fastlandet.