Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1551 (2020-2021)
Innlevert: 07.03.2021
Sendt: 08.03.2021
Besvart: 10.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvordan vil statsråden gjøre det tydelig for unge at helsepersonell har taushetsplikt, og rydde opp i misforståelsen om at ungdom blir anmeldt til politiet hvis de ringer etter helsehjelp?

Begrunnelse

Som forsvar for regjeringens foreslåtte rusreform har en rekke aktører uttalt at unge mennesker ikke tør å ringe 113 i frykt for å bli anmeldt til politiet, dersom de har vært i befatning med narkotika. Blant annet har helse- og omsorgsministeren selv uttalt følgende:
«Mange unge forteller at, for eksempel, de er på fest, noen tar for mye av et ulovlig rusmiddel, og så tør de ikke ringe etter ambulanse fordi de er redd for at politiet skal komme, og for straffen, og for konsekvensene.» (God Morgen Norge, 23. februar).
Etter helsepersonelloven har helsepersonell taushetsplikt om legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Det er statsrådens ansvar å sikre at helsepersonelloven blir fulgt, og det er statsrådens ansvar å sørge for at taushetsplikten er kjent ute i befolkningen.
Spørsmålsstillerens oppfatning er at helsepersonell har stor respekt for taushetsplikten, og at den blir fulgt. Imidlertid bidrar statsråden gjennom sitt utsagn til å gjenta og spre en potensielt farlig misforståelse om at unge risikerer å bli anmeldt til politiet dersom de ringer 113. Statsråden bes derfor svare på hvordan han vil rydde opp i denne misforståelsen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det foreligger dessverre mange misforståelser og manglende kunnskap om hva rusreformen innebærer. Jeg tror imidlertid ikke at det foreligger misforståelser om helsepersonells taushetsplikt som sådan. Problemstillingen som løftes, både av meg og av enkelte andre aktører, følger i liten grad av at helsepersonell bryter sin taushetsplikt. Jeg har akkurat samme oppfatning som representant Toppe om at helsepersonell har stor respekt for taushetsplikten.
De situasjonene som beskrives som utgangspunkt for at særlig unge kan kvie seg for å ringe nødetatene i situasjoner der narkotika har vært benyttet, er knyttet til at AMK i enkelte tilfeller anmoder om politibistand. Dette kan være i situasjoner som kan virke uoversiktlige og hvor hensynet til ambulansepersonellets sikkerhet veier tungt. Politiet kan også av andre grunner kunne komme til et skadested.
En anmeldelse følger derfor ikke nødvendigvis av helsepersonells brudd på taushetsplikten, men av politiets vurdering av hvorvidt det er begått et straffbart forhold. Så vil politiet kunne bruke sitt skjønn, jf. opportunitetsprinsippet, for å vurdere hvorvidt anmeldelse er adekvat at respons eller ikke i den aktuelle situasjonen.
Videre er jeg bekymret for at særlig unge selv kan unnlate å anmelde straffbare forhold de har vært utsatt for, på bakgrunn av at de har brukt narkotika i den aktuelle situasjonen og selv risikerer anmeldelse. Slike eksempler finnes.
Det er også viktig å understreke at dette ikke bare gjelder mindreårige, som under forutsetning av at de godtar og følger opp betingelser ved påtaleunnlatelse ikke får de konsekvensene som følger av strafferegistrering, men i like stor grad unge og voksne som i større grad vil oppleve slike konsekvenser.
Jeg vil ikke anbefale at AMK i større grad skal unnlate å be om politibistand, dette er en vurdering som AMK må gjøre i hvert enkelt tilfelle. Jeg mener også at politiet fortsatt skal ha rom for anmeldelse av straffbare forhold. Det fremstår ikke hensiktsmessig å lage unntaks-bestemmelser overfor enkelte straffbare handlinger
Min mening er at løsningen på denne utfordringen derfor ikke er å informere ungdom om helsepersonells taushetsplikt, siden problemet ikke ligger her. Løsningen er å oppheve straff-ansvar for en handling som uansett ikke burde være straffbar, nemlig bruk av narkotika i seg selv.