Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1684 (2019-2020)
Innlevert: 19.05.2020
Sendt: 20.05.2020
Besvart: 27.05.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Romsdals Budstikke har laga ei nyttig oversikt over bruken av strafferabatt i ulike saker i distriktet til Romsdal tingrett i åra 2016-2019. Denne viser at gjerningspersonen særleg i saker med vald og overgrep mot ungar får relativt stor strafferabatt.
Kan justisministeren gi ei oversikt over bruken av strafferabatt dei siste åra i alle delar av landet, og viss ikkje, er dette ein type oversikt ho meiner bør kunne lagast framover?

Begrunnelse

Etter 2016 har dommarane skrive meir nøye kor stor del av strafferabatten som blir gitt for tilståelsen og kva som blir gitt for til dømes liggetid og lang saksbehandlingstid. Det er slik eg forstår særleg rein liggetid som skal gi strafferabatt. Ved ca. eitt år eller lenger liggetid til saman (som ikkje den domfelte kan lastast for), skal det bli gitt strafferabatt. Eg stiller spørsmålet fordi eg meiner det kan vera nyttig å vita kor mykje strafferabatt som blir gitt på grunn av manglande kapasitet i etterforsking og påtale, for igjen å kunne få eit betre grunnlag for å vita kva grep ein må ta for å få unna sakene. Målet må vera å unngå at det blir gitt strafferabattar på grunn av unødvendig lang liggetid, fordi dette er til ulempe for alle partar i ei straffesak, og særleg for offeret. Det er sørgjeleg at det nettopp er i saker med vald og overgrep mot ungar at Romsdals Budstikke har funne utstrakt bruk av strafferabatt overfor gjerningspersonen.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Straffeloven § 59 fikk ved endringslov av 2. mars 2001 nr. 7 tilføyd et nytt annet ledd om strafferabatt ved uforbeholden tilståelse. Det har vært gjennomført undersøkelser om bruken av slik strafferabatt, bl.a. gjennomførte Domstoladministrasjonen en undersøkelse i 2004, med en oppfølgingsundersøkelse i 2006 og senest i en undersøkelse i 2010 basert på tall innhentet i 2009.

Det foreligger imidlertid ingen samlet oversikt over omfanget av ulike typer strafferabatt for hele landet, og det ville kreve store ressurser å gjennomføre en analyse av særlig verdi. Straffutmålingsnormene er sammensatte og å gjennomføre presise analyser av utmålingspraksis er derfor krevende.

Jeg har fått opplyst fra Domstoladministrasjonen at det i dag ikke er mulig å hente ut tall som viser strafferabatt i den enkelte sak fra domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa. Dersom det skal lages en slik oversikt tilbake i tid, vil dette kreve en manuell gjennomgang av sakene ved den enkelte domstol. Det må gjøres en gjennomgang både når det gjelder om det er gitt strafferabatt, begrunnelsen for og lengden av denne. Jeg mener at dette ikke er hensiktsmessig bruk av ressurser i dagens situasjon.

Dersom det skal fremskaffes en oversikt over strafferabatt fremover i tid vil dette kreve en omfattende teknisk utvikling ved at avgjørelsene i Lovisa struktureres. Strukturerte opplysninger kan hentes fra dommens slutning eller fra et annet felt i dommen. I satsningsforslaget for 2021 i ESAS-prosjektet planlegges oppstart av et arbeid med strukturering av avgjørelser. For å kunne fortsette dette arbeidet med mål om at flere og flere avgjørelsestyper og opplysninger etter hvert blir avgitt i strukturert form, vil det være behov for ytterligere bevilgninger i årene framover. Etter hvert vil man kunne se en utvikling der man ved hjelp av robotisering og kunstig intelligens vil kunne hente ut opplysninger også fra ikke- strukturert informasjon. Et slikt mulig prosjekt vil imidlertid ligge lengre frem i tid.

Det fremgår av begrunnelsen for spørsmålet at spørsmålsstiller «meiner det kan vera nyttig å vite kor mykje strafferabatt som blir gitt på grunn av manglande kapasitet i etterforsking og påtale, for igjen å kunne få eit betre grunnlag for å vite hva grep ein må ta for å få unna sakene», og det fremholdes at lang liggetid «er til ulempe for alle partar i ei straffesak, og særleg for offeret». Gitt at det sentrale siktemålet er å kartlegge saksbehandlingskapasiteten i politi og påtalemyndighet, synes det unødig å gå veien om en analyse av bruken av strafferabatt. Jeg mener derfor at det er langt mer hensiktsmessig å undersøke kapasiteten og saksbehandlingstiden i ulike sakstyper direkte.