Svar
Bent Høie: La meg innledningsvis slå fast at covid19-utbruddet gir helse- og omsorgstjenestene en rekke krevende utfordringer som skal håndteres både nå og i tiden fremover – parallelt med ivaretakelse av en mest mulig ordinær drift. Tilgang på tilstrekkelig og kompetent personell er en kritisk viktig faktor i både sykehusene og sykehjemmene under utbredelsen av pandemien.
Gitt omfanget og alvoret i situasjonen, og endringer i vikartilgangen, så vil nødvendig ivaretakelse av pandemiberedskap og smitteverntiltak gi ekstra utfordringer for helse- og omsorgstjenesten ved årets ferieavvikling. Ved ordinær ferieavvikling benyttes til dels mye innleid arbeidskraft som bidrar til å ivareta driften i helse- og omsorgstjenesten gjennom sommeren. Ikke minst har innleide sykepleiervikarer og annet helsepersonell fra våre naboland, vært et viktig supplement og bidrag. Som representanten Moflag peker på i begrunnelsen for sitt spørsmål, så er tilgangen på vikarer og helsepersonell fra utlandet nå vanskeliggjort som følge av reiserestriksjoner mv.
Spesialisthelsetjenesten ble gjennom felles foretaksmøte i de regionale helseforetakene den 17. april i år bedt om å videreføre sitt planleggingsarbeid for å forberede for et høyt antall intensivpasienter, men samtidig ble de også bedt om å starte en opptrapping til mer normal drift i helseforetakene. På bakgrunn av dette er det igangsatt et omfattende forberedelsesarbeid, også for å møte utfordringene rundt sommerferieavvikling. Begrensninger knyttet til innleie av vikarer fra utlandet er en kjent forutsetning i dette arbeidet.
I ferieplanarbeidet som pågår i spesialisthelsetjenesten vurderes og settes det i verk en rekke tiltak. Blant annet pågår det et mer omfattende arbeid med å rekruttere ekstra personell og ferievikarer fra Norge, jf. nærmere omtale nedenfor. Spesialisthelsetjenesten ser også på den totale ferieavviklingen under ett, og arbeider med planer for både tidligere ferieavvikling og mulig delt ferieavvikling. Det arbeides også med kompetanseheving og opplæringsaktiviter knyttet til tilgjengelig personell for å kunne sette disse til mer spesialiserte oppgaver.
Det er ulike driftsforutsetninger i ulike helseforetak og enheter rundt omkring i landet, og planer for ferieavvikling må nødvendigvis tilpasses ulike driftssituasjoner, vaktbelastning og forventet aktivitet. Utgangspunktet er at en ønsker å gjennomføre så mye som mulig av den planlagte ferieavviklingen i sommer. Samtidig er det knyttet usikkerhet til videre utvikling av covid19-utbruddet, både når det gjelder smittetopper og ikke minst geografiske forskjeller i utbredelse. I planarbeidet søkes det derfor å ha en nødvendig fleksibilitet for å kunne tilpasse seg til den faktiske utviklingen.
Et viktig bidrag i arbeidet med å bedre tilgangen på helsepersonell, er registeret for reservepersonell som Helsedirektoratet har etablert; nasjonalthelsepersonell.no.
Helsedirektoratet har kartlagt og innhentet kontaktinformasjon for alt helsepersonell fra Helsepersonellregisteret (HPR), kombinert med NAVs AA-register, samt innhentet lister fra universitet og høyskoler over siste års studenter ved helsefagutdanningene. Disse er blitt oppfordret til å registrere seg frivillig i det nasjonale registeret, dersom de er ledige på arbeidsmarkedet.
Både kommuner og helseforetak med behov for helsepersonell kan be om tilgang til dette nasjonale registeret for helsepersonell, og gjennom det få oversikt og kontaktinformasjon til tilgjengelig personell i sitt område. Rundt 6000 har allerede registrert seg, og et stort antall av disse er sykepleiere, leger og helsefagarbeidere. Parallelt med dette har mange helseforetak og kommuner også opprettet egne rekrutteringskanaler.
Kommunene har som kjent ansvaret for drift av sykehjemmene, og har tilsvarende også ansvaret for at de har kapasitet til å drive med nødvendig pandemiberedskap gjennom sommeren. Statlige myndigheter vurderer løpende tiltak for å understøtte kommunene i deres arbeid, og det foregår en oppfølging og rapportering fra kommunene gjennom fylkesmannsembetene.
Mange kommuner opplever press på sykehjem og hjemmetjenester, og det vil være større behov for blant annet renhold for å forebygge smitte. For å hjelpe kommunene i denne vanskelige situasjonen er det vedtatt å øke rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene med 6,15 mrd. kroner.
Selv om reiserestriksjoner og karantenepålegg gir nye utfordringer i forhold til ferieavvikling og tilgang på personell i år, så er det samtidig gode grunner til at disse praktiseres med en særskilt varsomhet i helse- og omsorgstjenestene. I utgangspunktet skal alle som ankommer Norge oppholde seg i karantene i 14 dager etter ankomst til Norge – også utenlandsk vikarpersonell. Det er likevel gjort unntak for karanteneplikt for helsepersonell som har et løpende arbeidsforhold i Norge, og som bor i Sverige eller Finland. Dette med bakgrunn i at vi har en del helsepersonell i Norge med nettopp en slik livssituasjon.
For innleie av utenlandsk personell må virksomhetsleder ved aktuelle tjenestested vurdere hvor kritisk viktig det er å hente inn vikarpersonell. Kriteriet er at dette må være strengt nødvendig. Dette er selvfølgelig spesielt viktig i helse- og omsorgstjenesten, hvor pasienter og brukere ofte er i risikogruppene som ikke bør utsettes for smitte. Smitte blant helsepersonell kan også føre til store negative konsekvenser for bemanningssituasjonen ved enkelte virksomheter, ved at øvrig helsepersonell potensielt vil kunne bli smittet eller måtte gå i karantene for å avklare smittesituasjonen.
Regjeringens og helsemyndighetenes mål om å holde koronaviruset nede, står helt sentralt for alt arbeidet som nå gjøres i tjenesten, men er også en viktig forutsetning for å kunne forberede tjenesten på de oppgavene som ligger foran oss. Som jeg har sagt mange ganger tidligere, er jeg svært imponert og takknemlig for det viktige arbeidet som gjøres ute i helse- og omsorgssektoren. Dette gjelder både de som møter pasienter og brukere av tjenestene, men også de som arbeider med å forberede tjenesten på de utfordringer vi vil møte senere i år.