Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:196 (2019-2020)
Innlevert: 30.10.2019
Sendt: 30.10.2019
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 05.11.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Mener statsråden det er riktig dersom barnebidrag blir utbetalt til personer som ulovlig har bortført barn fra Norge, og vil han eventuelt ta en ny runde på lovteksten for å se på 1) om regelverket virker etter sin hensikt og 2) om det er mulig å utforme et regelverk som åpner for at barnebidrag til en person kan stanses i slike tilfeller som beskrevet, til tross for at en domstol i utlandet har et annet syn enn norske myndigheter?

Begrunnelse

Nettavisen har flere ganger, sist 28. oktober, skrevet om en person som betaler barnebidrag til en kvinne som skal ha bortført deres felles barn fra Norge til Sør-Amerika. Det opplyses i saken at kvinnen er siktet for kidnapping i Norge og mannen er tilkjent hovedomsorgen for barnet i Norge. Likevel krever NAV inn barnebidrag som sendes kvinnen. Saken anses avsluttet fordi domstolen i mors hjemland har avgjort at barnet ikke skal tilbake til Norge, til tross for Haagkonvensjonens bestemmelser. Slike utslag kan tyde på at dagens regelverk er mangelfullt eller at det har en annen virkning enn tiltenkt.
Jeg er fullt innforstått med at statsråden verken kan gjøre noe med domsavgjørelser som er fattet i Norge eller i utlandet, men det burde være mulig å utforme et regelverk som åpner for å stanse denne type ytelser som betales til personer i utlandet selv om en domstol i et annet land har et annet syn på saken enn norske myndigheter.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Spørsmålet er rettet til justis- og innvandringsministeren, men besvares av meg, som ansvarlig statsråd for lov om stans i utbetalinger etter barnebortføring.
Jeg har stor forståelse for at det er svært krevende for foreldrene som opplever at barnet deres blir bortført til et annet land. Regjeringen har derfor innført en lov som bestemmer at ytelser og barnebidrag skal stanses i slike tilfeller. Barn har imidlertid krav på forsørgelse fra begge sine foreldre uavhengig av hvor barna bor eller oppholder seg. Dersom barn bortføres fra Norge, påvirkes ikke foreldrenes forsørgingsplikt, men bidraget vil kunne bli satt på sperret konto. Barnets formelle bosted endres ikke ved en ulovlig bortføring etter Haagkonvensjonen 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Konvensjonens formål er at barn skal tilbakeføres til bostedslandet så raskt som mulig.
Et barnebidrag skal innkreves etter de vanlige reglene, som om bortføringen ikke hadde skjedd. I tilfeller der barnet tas ut av landet, og det er fastsatt et barnebidrag, stanses derfor ikke innkrevingen av det løpende barnebidraget, men vil som nevnt kunne bli satt på sperret konto.
Forholdene som spørsmålet tar opp ble berørt i forberedelsen av loven om stans i utbetalinger etter barnebortføring, og der kommer avveiningene lovgiver foretok fram. Reglene skal gjøre det mulig å legge et press på bortføreren om å få bragt bortføringssituasjonen til opphør. På den andre skal det tas tilstrekkelig hensyn til barnet og dets behov for økonomisk underhold uavhengig av hvor det oppholder seg.
Regjeringens ekspertorgan i lovsaker, Lovavdelingen, pekte i lovforberedelsen på at tilbakehold av barnebidrag i ubegrenset tid kan innebære en utfordring for Norges internasjonale forpliktelser. Regelverket har derfor fastlagt at den konkrete vurderingen av om utbetalinger skal stanses må balansere flere, til dels, motstridende hensyn. Det skal legges vekt på hvilken betydning en stans i utbetalingen av barnebidraget kan ha for muligheten for at barnet blir tilbakeført. Dette momentet vil ifølge forarbeidene svekkes i takt med tiden som har gått siden bortføringen skjedde.
Regelverket skal anvendes i konkrete enkeltsaker, og jeg kan ikke kommentere dem.