Skriftlig spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:643 (2018-2019)
Innlevert: 19.12.2018
Sendt: 20.12.2018
Besvart: 03.01.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): Rekordmange elever er på spesialskoler ifølge Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Nyheten fremkommer på nettsiden til utdanningsnytt 13.12.2018.
Hva har regjeringen gjort, og hva planlegger regjeringen å gjøre for å sikre en inkluderende skole og inkluderende opplæring?

Begrunnelse

Den inkluderende skolen har vært en målsetning i nyere tids skolepolitikk. Norge har forpliktet seg til å etablere en inkluderende skole gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen har utgitt en egen veileder (General Comments nr. 4) om den inkluderende skolen. Ut i fra tallene fra GSI og omtalen i utdanningsnytt, er det vanskelig å se at Norge følger våre konvensjonsforpliktelser.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Alle barn og unge har krav på et tilpasset og inkluderende tilbud. Jeg er enig i at det er utfordringer med dagens system, og at vi må gjøre mer for å sikre en inkluderende skole og opplæring. Vi må gjøre endringer slik at tilbudet blir bedre. Regjeringen har allerede satt i gang flere konkrete tiltak. For eksempel er kompetanse hos lærere helt avgjørende for å sikre en inkluderende skole for alle barn og unge. Kompetanseheving i spesialpedagogikk er et viktig satsingsområde for regjeringen, og fra skoleåret 2019/2020 skal det tilbys videreutdanning i spesialpedagogikk. I fjor høst ble det også innført plikt til intensiv opplæring og plikt til samarbeid om overgangen mellom barnehage, skole og SFO. Sammen med lærernormen vil det bidra til at barn og unge ikke faller utenfor.
Mitt mål er en skole som gir mulighet for alle til å lykkes, uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. I fjor vår mottok vi en rapport (Nordahl-rapporten) fra en ekspertgruppe som skulle vurdere tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Gruppen skulle også komme med konkrete forslag til hvordan vi kan sikre at barn og unge blir inkludert i fellesskapet. Rapporten peker på alvorlige utfordringer: Ikke alle barn og unge får den hjelpen de trenger, de får den for sent, hjelpen gis av ufaglærte, og kompetansen befinner seg for langt fra barnet. I tillegg tas mange elever ut av fellesskapet for å få hjelp.
Høsten 2019 vil jeg legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap, som blant annet skal vurdere og følge opp forslagene i denne rapporten. Stortingsmeldingen vil ha et spesielt fokus på barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. En bedre inkluderende praksis handler til syvende og sist om at barn og unge skal oppleve å tilhøre, medvirke i og å være betydningsfulle i fellesskapet. Noen ganger kan det være nødvendig at eleven blir tatt ut av fellesskapet i klasserommet, men da må det gjøres med utgangspunkt i barnets og elevens behov og med tanke på å oppnå reell inkludering. En god inkluderende praksis handler i stor grad om lærernes bevissthet og holdninger, i tillegg til å styrke kompetansen til de som jobber i barnehage og skole. Meldingen skal bidra til å styrke og legge til rette for et mer inkluderende tilbud i barnehagen og skolen.