Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2242 (2017-2018)
Innlevert: 11.09.2018
Sendt: 12.09.2018
Besvart: 19.09.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Steinar Reiten (KrF)

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Vil statsråden, gjennom Norges lederrolle i giverlandsgruppen for de palestinske områdene (AHLC), ta initiativ til en felles holdning blant giverlandene om å få slutt på praksisen med å utbetale økonomiske bidrag til terrordømte i israelske fengsler og deres familier - og hvis ikke praksisen opphører gjennomføre en gradvis nedtrapping av støtten til de palestinske selvstyremyndighetene?

Begrunnelse

Det vises til muntlig spørsmål fra KrFs stortingsrepresentant Hans Olav Syversen til utenriksminister Børge Brende 27. april 2016, skriftlig spørsmål fra KrFs møtende vararepresentant Astrid Aarhus Byrknes til utenriksminister Børge Brende datert 27. april 2016, skriftlig spørsmål fra KrFs stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan til utenriksminister Børge Brende datert 10. mai 2017 og skriftlig spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou til utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide datert 14. august 2018.
Alle de nevnte spørsmålene til to utenriksministre tar, direkte eller indirekte, opp problematikken rundt praksisen til de de palestinske selvstyremyndighetene (PA) med å utbetale økonomisk støtte til fanger i israelske fengsler som er dømt for terrorhandlinger, løslatte terrordømte og deres familier.
I følge tall fra organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) utgjør lønn til fengslede terrorister og deres familier 7,5 prosent av PAs totale budsjett for 2018. Beløpet som brukes på belønning av terror (terrordømte i fengsel, løslatte terrorister og deres familier) tilsvarer i følge MIFF 44 prosent av den totale summen som PA håper å få i utenlandsk bistand i 2018.
I sine svar til spørsmålsstillerne forsikrer både utenriksminister Brende og utenriksminister Eriksen Søreide om at denne problemstillingen er tatt opp med toppledelsen i PA, og at norske myndigheter har gitt klart uttrykk for at praksisen med lønn til dømte terrorister og deres familier er uakseptabel og må opphøre. Ledelsen i PA har i sine tilsvar forsikret om at norske bistandsmidler ikke går til å finansiere avlønning av terrorister og deres familier. Utenriksminister Brende skriver også i sitt svar til representanten Grøvan, datert 18. mai 2017, følgende - sitat:

"Støtteordningen rettet mot de palestinske fangene i israelske fengsel var gjenstand for diskusjoner da President Abbas nylig besøkte Washington, noe som har skapt en ny dynamikk. Palestinske myndigheter har nå sagt seg villig til å se på ordningen på nytt."

Forsikringer fra ledelsen i PA om at norske bistandsmidler ikke går til å lønne terrorister og deres familier, blir lite relevant ut fra det faktum at den norske bistanden inngår som en del av totalfinansieringen av PAs årlige budsjetter. Det er dessverre også tydelig at uttalelsene til President Abbas i 2017 ikke er blitt fulgt opp av praktisk handling.
Ut fra dette synes det nå som om norske myndigheter, gjennom sin lederrolle i AHLC, må ta initiativ til å innføre en gradvis nedtrapping av overføringene til PA inntil praksisen med lønn til terrordømte og deres familier opphører. Dette må etter undertegnedes mening skje på det nært forestående ministermøtet i AHLC.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Fra norsk side har det ved gjentatte anledninger blitt formidlet tydelig til de palestinske selvstyremyndighetene at støtteordningen til fanger og deres familier er uakseptabel. De palestinske selvstyremyndighetene har forsikret at norske bistandsmidler ikke brukes til dette formålet. Dette ble igjen bekreftet i mitt møte med den palestinske finansministeren Shukri Bishara 5. august i år. Flere andre store givere, som Norge har tett dialog med i dette spørsmålet, har mottatt liknende forsikringer. Vi vil fortsette å være en del av det internasjonale arbeidet for å få slutt på den nåværende ordningen.
Som leder av Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) har Norge et nært samarbeid med Verdensbanken, som har en sekretariatsfunksjon i gruppen. I 2007 etablerte Verdensbanken et giverfond for budsjettstøtte til de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Denne mekanismen, som Norge støtter, har spilt en vesentlig rolle i den palestinske institusjonsbyggingen. Ved å kanalisere budsjettstøtten gjennom Verdensbanken har giverne styrket oversikt og kontroll over pengebruken.
I tillegg til Verdensbankens fondsmekanisme finnes det andre former for budsjettstøtte. EU har for eksempel etablert en egen ordning med PA, og flere arabiske land gir direkte budsjettstøtte til PA. Som følge av at det ikke finnes en felles internasjonal budsjettstøttemekanisme, og fordi giverstrukturen er sammensatt, er det ikke grunnlag for å etablere en felles internasjonal posisjon vedrørende støtteordningen for palestinske fanger.
Det er de regulære overføringene fra Israel som i dag utgjør den desidert største inntektskilden for PA. Internasjonale giverbidrag, inkludert budsjettstøtte, utgjør en stadig mindre andel av de samlede inntekter for palestinske myndigheter. Selv om den samlede budsjettstøtten fortsatt ivaretar viktige stabilitetshensyn er den betydelig redusert siden 2013.
Norge innkaller til AHLC-ministermøte i New York 27. september. Målet med møtet er å bidra til å styrke den skjøre palestinske økonomien, og bedre den humanitære situasjonen i Gaza.