Skriftlig spørsmål fra Frank J. Jenssen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:593 (2016-2017)
Innlevert: 01.02.2017
Sendt: 02.02.2017
Besvart: 13.02.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Frank J. Jenssen (H)

Spørsmål

Frank J. Jenssen (H): Tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i Trondheim kommune avdekte forhold som står i alvorlig strid med omsorgstjenestenes formål, nasjonale politiske målsetninger og våre internasjonale forpliktelser. Blant annet Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har over flere år tatt opp forholdene i Trondheim, uten at det synes å ha blitt noen bedring.
Hva kan regjeringen gjøre for å sikre rettighetene til mennesker med utviklingshemming?

Begrunnelse

Regjeringen høstet ros fra en samlet handikapbevegelse da brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet. BPA kan være et godt virkemiddel for å sikre at mennesker med bistandsbehov får de individuelt tilpassede tjenestene som de har krav på. Retten til bevegelsesfrihet, samfunnsdeltakelse og retten til å kunne bestemme over eget liv, er verdier som henger høyt i vårt demokrati.
Omsorgstjenestene kom med sosialtjenesteloven og representerte et brudd med den tidligere institusjonsomsorgen. Omsorgstjenestene skulle knyttes til den enkelte og bidra til at også mennesker med bistandsbehov skulle kunne ta del i samfunnet og ha en aktiv og meningsfull tilværelse sammen med andre. Rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er blitt styrket flere ganger siden sosialtjenesteloven ble innført i 1991. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble innført i 2008 og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ratifisert i 2013. De grunnleggende rettighetene til å kunne velge hvordan en vil bo og leve, synes å ha en god forankring både i lovverk og nasjonale politiske målsetninger.
Tilsynsrapporten med Trondheim kommunes tjenester til innbyggere med utviklingshemming, gir et inntrykk av at kommunen går i motsatt retning av våre nasjonale politiske målsetninger og på tvers av lovverket.
«Det er lite spor av individuelle vurderinger av den enkeltes behov ved tildeling av tjenesten personlig assistanse. Tildelingen er i stor grad styrt av fastsatt norm», kan en lese fra tilsynsrapporten. Situasjonen synes å være stikk i strid med både nåværende regjerings politikk og politikken som har hatt tilslutning fra et enstemmig Storting de siste 30 årene. Bemanningen er såpass lav at en ikke kan sikre mennesker med bistandsbehov en aktiv og meningsfull tilværelse sammen med andre. Tjenestene er i liten grad knyttet til den enkeltes interesser og behov. Vedtakene om tjenester er ikke utarbeidet i samarbeid med tjenestemottaker eller tjenestemottakers pårørende. Tilsynsrapporten forteller om mange andre forhold som er i strid med lovverket og som kan være ulovlig begrensende på innbyggernes rettigheter.
Med jevne mellomrom har Adresseavisen gjennom flere år brakt frem enkelthistorier om mennesker med utviklingshemming som ikke får det tjenestetilbudet av Trondheim kommune som de har krav på. I følge Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), er situasjonen blitt gradvis verre de siste årene. Bofellesskapene er blitt større, tjenestene mindre individuelle, fritidsaktivitetene er i tiltakende grad blitt kollektive og dagtilbudet er i stor grad blitt organisert sammen med tjenestene i bofellesskapene. NFU hevder at situasjonen går i retning av institusjonalisering og mot de nasjonale politiske målsetningene om individualisering og valgfrihet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er svært opptatt av at alle mennesker skal oppleve å ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Denne regjeringen har som målsetting å skape pasientenes- og brukernes helsetjeneste. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenester.
Kommunene plikter å sørge for at deres innbyggere har tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene som ytes til den enkelte bruker skal være forsvarlige.
Virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten har et selvstendig ansvar for å utrede årsaker til avvik og iverksette tiltak for å rette opp avviket og hindre at det skjer igjen. Saken som representanten viser til, viser at tilsyn er viktig. Tilsynssaker starter på bakgrunn av klager fra pasienter og pårørende og opplysninger fra andre kilder som kan tyde på svikt eller risiko for svikt i helse- og omsorgstjenestene. Valg av tema eller område for tilsyn skjer gjennom en prosess der fylkesmennene og Statens helsetilsyn vurderer hvor det er stor risiko for svikt. Tilsynsrapporter som utarbeides etter tilsynsbesøk bør brukes av virksomhetene på en systematisk måte. Hendelsesanalyse er et viktig verktøy for å lære av uønskede hendelser og finne ut hvorfor noe gikk galt. Regjeringen legger til grunn at ledelsen i kommunen iverksetter tiltak for å sikre at kommunen tar ansvar for å korrigere påviste lovbrudd.
Et samlet Storting stod bak henstillingen til regjeringen om å oppnevne et offentlig utvalg som skulle følge opp Meld.St. 45 (2012-2013) "Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemming". Et offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming (Rettighetsutvalget) ble oppnevnt høsten 2014. I oktober 2016 ble NOU 2016: 17 "På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming" overrakt Barne- og likestillingsministeren. Rett til selvbestemmelse og god helse og omsorg er to av de åtte tiltaksområdene. NOU 2016: 17 ble sendt på høring 2. desember 2016, med frist for innspill 2. mars 2017. Regjeringen vil vurdere de ulike forslagene til utvalget etter at høringsrunden er avsluttet.
Denne regjeringen har allerede iverksett flere tiltak for å bedre tjenestetilbudet til personer med utviklingshemning. Som representanten nevner i sitt brev, ble brukerstyrt personlig assistanse (BPA) rettighetsfestet 1. januar 2015. BPA kan bidra til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming. For mange personer betyr BPA mulighet til yrkesdeltakelse, utdanning, aktivt og selvstendig liv.
For å bidra til en sterk faglig tjeneste, og bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning, lanserte regjeringen i 2015 Kompetanseløft 2020. Kompetanseløft 2020 består av om lag 50 tiltak med en samlet bevilgning på 1,2 mrd. kroner i 2017. I Kompetanseløft 2020 er det også særskilte tiltak rettet inn mot tjenester til utviklingshemmede. For å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming ble det i 2014 opprettet en kommunal tilskuddsordning. Kommunene som mottar tilskudd skal sikre god fagutvikling, tjenesteutvikling, kompetanseheving, og ha nasjonal overføringsverdi. Videre er Helsedirektoratet i ferd med utvikle "Mitt livs ABC", en opplæringspakke som skal gi grunnleggende kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.
Videre har regjeringen økt investeringstilskuddet til heldøgnsomsorgsplasser. I 2014 ble tilsagnsrammen for ordningen økt med 1,85 mrd. kroner utover forrige regjeringens forslag. Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplanen 2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. Tiltaket må ses i sammenheng med andre tiltak som skal sikre at utviklingshemmede får muligheter for å bo og leve selvstendig, i en bolig de velger selv.
Mye har blitt bedre de siste tjue årene for personer med utviklingshemning. Samtidig ser vi utfordringer som vi må ta på større alvor. Jeg ser frem til høringsinnspillene til NOU 2016: 17, som vi skal ta med oss videre inn i arbeidet for å bedre situasjonen for personer med utviklingshemning. Jeg vil også avslutningsvis understreke kommunenes plikt til å sørge for at deres innbyggere har tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester og bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.